Sprøyter – resten av livet!

To ganger til dagen skal hun få slike sprøyter, fylt med insulin

Jeg har så uendelig vondt av deg kjære Sandra. Når jeg reddet deg fra Killing Station for noen måneder siden, var du nesten død av underernæring, og hele deg bar preg av et langt og hardt liv. Din forhistorie vet jeg ikke, men blikket ditt var tomt – du hadde gitt opp …!

Du var så svak at du kun klarte å stå oppreist noen få minutter av gangen (for å gå ut og tisse/bæsje), resten av døgnet lå du i senga mi og sov og hvilte. Men sakte begynte du å legge på deg og glimtet kom tilbake i øynene dine. Men du er gammel – nøyaktig alder vet vi ikke, men dyrlegen gjetter rundt 10 år – kanskje så mye som 14? Så du er stiv i kroppen, du halter litt, du beveger deg som vi mennesker gjør når vi blir gamle; sakte, stivt…

Den siste tiden har du begynt å drikke mer og mer, samtidig som du har tisset stadig oftere, og mer. Du har også begynt å miste vekt, så i dag tok jeg deg til veterinæren. Jeg ville røntge hoftene dine for å se om du har skader der eller om du går rart “bare” fordi du er gammel, samt at jeg ville ta blodprøver for å se om vi kunne finne årsaken til at du tapper vekt, samt drikker og tisser mer.

Her ligger Sandra på “røntgenbordet” mens veterinæren undersøker røntgenbildene hennes

Det positive er at røntgen av ryggen og hoftene var helt fine, så din sakte og “haltende” gange er kun et tegn på at årene har gått og kroppen har levd et langt liv. Veterinæren sa at du ikke har smerter i leddene og at alt så fint ut her. MEN; blodprøvene var dessverre ikke like positive. Du har fått diabetes …. en sykdom som kan være komplisert på hunder, spesielt eldre hunder. Hver dag, resten av livet, må du få injeksjoner (sprøyter) med insulin. Du kan oppleve skjelvinger og i verste fall besvimelse, noe som kommer av lavt blodsukker (om du f.eks ikke spiser opp maten din eller insulindosen er for høy i forhold til matinntaket og fysisk aktivitet), du må da øyeblikkelig til veterinær for intravenøs behandling, hvis ikke kan du dø … Hver dag, R-E-S-T-E-N av livet må du få nåler satt inn i kroppen med insulin som sprøytes inn.

Nå i starten må du til veterinæren hver uke for måling av blodsukkeret og eventuelt justeringer i insulindose. Jeg sitter her og er i sjokk … Hvordan skal dette gå? Vil hun klare dette? Vil VI klare dette? …. tanker som “tenk om vi gir henne for mye insulin og hun dør” trenger seg frem og jeg kjenner at jeg er livredd. Diabetes vet jeg mye om, siden jeg selv har hatt det mesteparten av livet. Jeg har to ganger ligget i koma pga for lavt blodsukker, så jeg vet hvor fort det kan gå galt…

Blodprøvesvarene som viser at hun har diabetes…

Men jeg må håpe og tro at vi klarer dette, kjære Sandra. Vi skal gjøre vårt beste, både jeg og Leo, for at du skal få så god behandling og oppfølging av din sykdom som overhode mulig. Vi gjør alt i vår makt for å gi deg et godt og trygt liv, den tida du har igjen. For selv om du er gammel er du uendelig verdsatt, vi elsker deg og sammen skal vi klare dette! Hos oss er du trygg og her skal du få bli helt til din pust ikke lenger er en del av denne jorden…

En rescuehund er ikke “bare en rescuehund” – her på gården elsker vi dem og de er en del av familien. De sover i senger og sofa, de går turer hver dag, timer daglig blir brukt til sosialisering og for å få dem til å få tillit til mennesker igjen (mange har blitt sterkt mishandlet tidligere i livet, før de blir reddet). Dette er også grunnen til at vi “bare” har mellom 10-15 hunder, mens andre rescuesentre har 50-100-150. Vi redder ikke hunder for å la dem stå i små hundegårder, vi redder dem for å gi dem all den kjærlighet, omsorg og oppfølging de trenger – og da er det ikke mulig å ha et stort antall hunder (mener jeg). Det viktigste for meg er at hundene vi redder har det bra, at vi klarer å følge dem opp på alle måter som er nødvendig.

Ønsker du å gi Sandra et bidrag som vil hjelpe henne med det økonomiske i hennes sykdom, er du med på å gi henne det livet jeg så inderlig ønsker å gi henne. Bidrag kan vippses til 527925 (husk å trykke “kjøp og betal” og ikke “vipps en venn” siden dette er en frivillig organisasjon), eller gjennom å trykke på knappen under neste bilde

Flinke Sandra stod helt rolig mens blodprøven ble tatt


Donasjon til Sandra

Del dette innlegget:

Når man bare vil gråte…

Leo ser bekymret på Yatzy som ligger syk og svak på undersøkelsesbenken

Kjære lille Yatzy – å se på deg gjør at det knyter seg i magen, å se de feberrøde øynene dine som med sløret blikk sier “mamma, jeg har smerter, jeg har vondt” gjør så uendelig vondt. Å se hvordan du gradvis får mer og mer vondt, hvordan kroppen din “endrer fasong” pga hevelser, det får hjertet mitt til å revne.

I dag var vi hos dyrlegen igjen, for å få svar på blodprøvene som ble tatt i forrige uke … Dessverre viser tester at du nok sliter med MER enn først antatt … Du har symptomer som krever videre undersøkelser, videre tester. Du ble testet i dag for både distemper og en leddsykdom som gir feber og smerter i muskler og ledd, og neste uke skal du til en spesialist for å teste nervebanene og nevrologiske sykdommer. Jeg får så vondt av deg – jeg skulle så inderlig ønske at du ved et mirakel kunne våkne i morgen; frisk og full av liv, slik du pleide å være!

Leo forsøker å gi Yatzy trygghet og kjærlighet – vise med kroppsspråket “dette skal gå bra lille venn”

For kjære Yatzy, du var den mest energiske hunden her, den som alltid danset og lekte, den som alltid kom logrende mot oss og som var så raus med dine kyss og klemmer. Nå sliter du med å holde deg oppreist mer enn noen minutter av gangen, du går sakte, og ofte ustøtt. Øynene dine forteller oss om både feberen din, men også at du er svak – og syk. Du får smertestillende og antibiotika og vi SKAL finne ut hva som gjør deg så syk. Vi må bare ha tålmodighet – helt til neste uke, til svarene på dagens prøver kommer, til nevrologen skal undersøke deg og flere prøver skal tas.

Inni meg kommer spørsmålene “ender dette med at vi må la henne slippe?”, og jeg kjenner en redsel som nesten ødelegger meg – for å miste kjære lille Yatzy gjør mer vondt enn jeg orker å tenke på. Men selvfølgelig, viser det seg at hun er så syk at hun ikke kan bli frisk, at hun har en sykdom som gjør at hennes livskvalitet ikke vil kunne gi henne et godt liv, må vi ta den avgjørelsen som er til det beste for HENNE, selv om det river hjertet mitt fra hverandre. Men frem til hun er ferdig med utredningene krysser vi fingrene, ber om at dette vil ende bra – at kjære lille Yatzy igjen vil kunne danse og komme logrende mot oss. Snart ……

Ønsker du å hjelpe Yatzy med å gjøre videre utredning mulig, betyr din donasjon mer enn jeg kan forklare med ord. For med en tom bankkonto er det ikke enkelt å kunne gi Yatzy det hun nå behøver for å kunne bli frisk.


Bidrag til Yatzys veterinærregning

Det er også mulig å gi et bidrag ved å vippse til kontonr 527925, du må da trykke “kjøp og betal” siden dette er en registrert frivillig organisasjon. Tusen tusen takk til dere som hjelper oss – sammen har vi mulighet til å (forhåpentligvis) gjøre denne fantastiske lille valpen på 6 måneder frisk igjen.

En av testene som ble tatt i dag…
Del dette innlegget:

Hva er galt med Yatzy?

Den siste tiden har Yatzy startet å halte, hun har innimellom virket stiv og støl i kroppen og vi har sett at hun ikke lenger har vært så rask og spretten som før. Vi trodde først at hun hadde skadet seg (ved å f.eks hoppe ned fra sofaen) så vi har latt henne ta det med ro, har latt henne “slippe” de daglige turene osv.

MEN; en snikende følelse har kommet mer og mer, “hva om hun er alvorlig syk”? Denne følelsen ble forsterket når vi merket at synet har endret seg, hun klarer ikke lenger se like godt som før, og på avstand kjenner hun oss ikke igjen. Så i går tok vi henne til veterinæren. Der ble det først konstatert infeksjon i kroppen, og det ble deretter tatt prøver av “alt som kunne være galt”

Dessverre har kjære lille Yatzy fått Erhlickia, en sykdom som kommer av flått og som kan sammenlignes med Borrelia. På Yatzy har dette satt seg i nervesystemet og i øynene hennes. Det er så vondt, det føles så håpløst, for er det noe vi prioriterer STERKT her på gården så er det å gi alle hundene BÅDE dråper og tabletter hver eneste måned mot flått/mygg/lopper osvv – altså alle disse “kryp” som kan gi ulike sykdommer. Vi kjøper de dyreste og beste tablettene som finnes, i tillegg til at de alle får dråper i nakken. Allikevel, på tross av dette, har altså en flått klart å gi Yatzy denne grusomme sykdommen.

Først på fredag/mandag er alle blodprøveanalysene klare og da får vi svaret på hva som blir behandling og hvor alvorlig det er. Nå frem til prøvesvarene kommer går hun på smertestillende og antibiotika.

Å redde hunder har så mange utfordringer og det å se hundene syke er så utrolig vondt!!! Selvfølgelig sniker tankene seg inn at man burde gått til veterinæren tidligere – og hadde det vært mulighet til dette hadde vi gjort det allerede for noen uker siden. Men med Dolly som har vært alvorlig syk og som har måttet ha 5 besøk hos veterinæren den siste 1.5 mnd i tillegg til andre hunder som også har krevd veterinærbehandling, har det ikke vært penger igjen. Selvfølgelig; hadde en hund blitt synlig alvorlig syk hadde vi oppsøkt veterinær, men med Yatzy var det så lett å tro at hun bare hadde falt og skadet seg litt …. Men ja, den dårlige samvittigheten er der, følelsen av å ikke klare å hjelpe NOK, ikke BRA NOK. For når man nå vet at kjære lille snille Yatzy er syk, kanskje så syk at hun aldri vil bli helt frisk igjen, så føles det ufattelig tungt.

Vi håper og ber om at dette vil gå bra, at prøveresultatene viser at med riktig behandling og medisiner kan hun bli bra igjen. Noe annet orker jeg ikke tenke…

Ønsker du å hjelpe lille Yatzy med veterinærkostnader blir vi uendelig takknemlige for hjelp og hver krone teller. Bare i går gikk det nesten 3000 kr til veterinær og medisiner og når hun må tilbake for å starte “riktig behandling” blir det nye regninger å betale. Donasjon kan gis ved å trykke på denne knappen:


Hjelp til Yatztys veterinærregning

Del dette innlegget: