Må Leo forlate gården?

Finnes det noen som hver dag spiller og synger for hundene sine? Som hver dag spiller for å få dem rolige og trygge? Hver eneste dag, fordi han ser hvor mye det betyr for hundene? Ja, Leo gjør det…

Leo spiller for valpene som skulle skytes og valpene som skulle gasses ihjel på Killing Station
Når Leo spiller blir hundene avslappet og sovner

Finnes det noen som hver dag masserer hundene sine, for å få dem til å slappe av? Ja, Leo gjør det … han masserer dem for å få dem rolige og avballanserte … Massasje hjelper så utrolig mye, for hunder som har levd et  liv med slag og spark i utrygghet, er ofte veldig anspente, og går med smerter i kroppen pga dette. Men med Leos daglige massasje løsner spenningene, smertene slipper taket, og hundene elsker det – de virkelig elsker det!

Leo har  vært her på gården og hjulpet meg og hundene i seks måneder nå. I et halvt år har han stått på døgnet rundt for hundene , hver eneste dag, 7 dager i uken, uke etter uke, måned etter måned. Hvorfor??? Fordi han elsker hundene, fordi han ønsker å hjelpe mishandlede hunder til å få det bedre, hjelpe dem til å oppleve kjærlighet og trygghet.

Leo hjelper til når Dorris skal ta blodprøve

Leo har jobbet her på gården helt uten lønn, det eneste som har blitt dekket er kost og losji. Ikke fordi jeg ikke ønsker å gi han lønn, men fordi det ikke finnes penger til slik “luksus”. Å redde hunder er noe man gjør fordi man brenner for det, noe man gjør uten å tjene penger – fordi det finnes ikke penger til å betale ut lønn i denne “bransjen”. Donasjonene som kommer inn går til veterinærregninger, operasjoner til hundene, medisiner, hundemat osv osv … og hver måned er det en kamp for å klare utgiftene, en kamp for å ha nok til å betale hva det koster å redde hunder.

Leo har heller ingen oppsparte penger, og ingen trygd. Så i 6 måneder har han levd uten ei krone. Og nå går det ikke lenger ….. Han, som alle andre, trenger penger til tannlege, lege, å kjøpe seg nye klær og sko når det gamle er utslitt, å kunne betale for utgifter vi alle har. Han sier at han kan jobbe her for 500 kr uka, altså 2000 kr i måneden. Jeg håper av hele mitt hjerte at du som følger oss ser verdien av det han betyr for hundene, og at du ønsker å sponse med noen kroner… For å beholde Leo her på gården betyr ALT!!! Og hvem er villig til å jobbe 7 dager i uka, med “verdens lengste arbeidsdager” for 500 kroner uka??? Ikke mange …

Med Leo følger trygghet, stabilitet og forutsigbarhet. Å ha en fast hjelper på gården som elsker hundene og ofrer ALT for dem, som gjør alt fra å stelle sår til å reparere gjerder, som står opp midt på natta for å dra til dyresykehuset med syke hunder, som hver morgen står opp klokka 06.30 for å starte dagen og som ikke legger seg før solen har gått ned og alt arbeidet for dagen er unnagjort.

Det finnes ikke en bedre venn, hjelper og støttespiller for hundene enn Leo, og uten han er jeg redd for hvordan jeg skal klare arbeidet med å redde hunder videre. For det er for mye jobb til at jeg kan klare alt arbeidet her på gården alene, og å være avhengig av å få hjelp av stadig nye og ukjente mennesker gjør hundene utrygge, det skaper uro og hunder som fra før av er traumatiserte og som har levd et liv i utrygghet, blir usikre og stresset. 

Å kunne fortsette å ha Leo her vil være en ressurs som betyr ALT for meg og hundene. Leo har en ro over seg som skaper tillit og kjærlighet fra alle hundene, han elsker dem og gjør alt for dem. Han har jobbet i seks måneder helt gratis, men om det ikke nå blir mulig å gi han ei lønn på 2000 kroner i måneden, så må Leo forlate gården. Det vil bli et uendelig stort tap for oss alle, for Leo kan ikke erstattes – til det er han for unik og betyr for mye for alle her på rescuegården.

Donasjon til hjelp på gården

Del dette innlegget:

Savner han henne?

Fiona og Sprocket delte så mye .. i årevis var de begge holdt “fanget” hos en mentalt syk person som hadde 74 hunder innesperret i et rom, hvor de led de mest grusomme skjebner. Når jeg reddet dem ble de reddet ut sammen, de ble innlagt på dyresykehuset sammen, fikk komme til  gården min sammen – ALT de gjorde, gjorde de sammen.

Om Sprocket gikk et sted hvor Fiona ikke så han, skrek Fiona sine mest hjerteskjærende skrik. Omsorgen de hadde for hverandre var så stor, hvordan de passet på hverandre og var “avhengige” av hverandre rørte meg dypt i hjertet.

For to dager siden, når Fiona så brått ble revet bort fra oss mistet Sprocket sin store støttespiller i livet, sin kjærlighet, sin søster, sin mor – for ALT dette var Fiona for han, og så uendelig mye mer enn dette. Og om noen lurer på om hunder kan føle sorg og savn så er svaret “minst like mye som oss mennesker”! Sprocket leter etter Fiona overalt; han går fra rom til rom og leter i hvert eneste hjørne, under alle senger, under alle sofaputer, han endevender hvert eneste sted hvor det kan være en ørliten sjanse for å finne henne. Og han gråter – han jamrer og han skriker. Han skriker for å få svar, for å høre sin “søster” svare på hans rop, men ingen svar blir gitt, for Fiona er i himmelen nå. 

Å se en hunds smerte og sorg etter å ha mistet en han elsker gjør at en virkelig forstår at hunder har følelser, dype følelser. Å se hvordan Sprocket lider nå, skjærer meg tvers gjennom hjertet.

Månedlig bidrag til Sprocket

Del dette innlegget:

Madonna, jeg elsker deg!

Jeg kjenner en så enormt stor glede og takknemlighet over å ha fått denne lille lykkegrisen inn i livet mitt. Det har vært så ekstremt tøft i det siste, med dødsfall på to hunder – sorgen og smerten som har vært, og fremdeles er, er så uendelig stor og tung. Det er dette som er så vondt med å redde hunder; Når man mister dem. Man gir så mye av seg selv, kjemper så hardt for å gi disse små sjelene et bedre liv, en bedre fremtid. Når døden da kommer og man har “tapt”, er sorgen og smerten så stor at det føles som man dør innvendig.

Derfor er jeg så glad for at lille Madonna er kommet til gården, at jeg klarte å redde denne fantastiske jenta fra døden! For jeg reddet ikke bare henne, hun “reddet” også meg …. Det å holde henne i mine armer nå når livet er ekstra tung, gir meg en slags “ro” og trygghet på at selv om det er tøft nå, selv om jeg ikke vet om jeg orker å fortsette å redde hunder og andre dyr, så kommer ting til å ordne seg .. når jeg ser henne inn i øynene er det som hun sier til meg “Ikke vær lei deg, ser du ikke at jeg elsker deg? Ser du ikke at jeg er takknemlig for at du reddet livet mitt? Du gav meg en ny sjanse i livet og jeg gir deg kjærlighet tilbake”.

For kjærligheten fra henne kan jeg ikke unngå å både se og ikke minst føle … Og når jeg sitter slik, jeg og hun, når jeg kjenner hennes kjærlighet og takknemlighet, så VET jeg at uansett hvor tung og vanskelig denne jobben med å redde hunder og andre dyr er, uansett hvor mange tårer som renner og hvor knust jeg blir over å se all lidelse som finnes, og også miste de jeg holder så inderlig kjær – SÅ KLARER JEG IKKE Å SLUTTE Å REDDE HUNDER. For jeg kan ikke snu ryggen til lidelsen jeg ser, jeg kan ikke la være å gjøre mitt beste for å gi noen få av de tusenvis (og hundretusener) som lider og pines, et bedre liv uten slag, spark, smerte og sykdom. Det å oppleve deres kjærlighet er verd alt!

Kjære kjære Madonna; du er en av dem som gir dagene lys nå, og håp … håp om at dagene vil bli bedre og enklere! Det å holde deg tett inntil meg, det gir meg mer enn ord kan beskrive. Takk Madonna, jeg elsker deg!



Månedlig bidrag til Madonna


Månedlig bidrag til Dorris & rescuehundene

Del dette innlegget: