Hvem er Leo?

Det er mange av dere som følger oss på facebook og som lurer fælt på hvem denne Leo er, og hvordan “han kom inn i mitt og hundenes liv”. Vel, her kommer historien, fra den startet og frem til i dag:

Leo

I vinter hadde jeg et rekordstort antall rescuehunder hos meg, 26 stykker. Jeg bodde alene med dem, for mitt rescuearbeide er jo ikke på en kennel hvor hundene står i bur og hvor mange mennesker jobber. Jeg har alle hundene jeg redder hjemme – i mitt private hjem. Og hos meg finnes ingen bur, hundene er familiemedlemmene mine og både senger og sofa er tillat for hunder. Jeg hadde nettopp reddet et stort valpekull som måtte flaskemates hver 2 time døgnet rundt, jeg hadde reddet veldig syke hunder og veldig traumatiserte hunder. Døgnet hadde ikke nok timer og jeg trengte hjelp. Jeg la ut en profil på “Workaway”, et nettsted hvor man kan søke etter frivillig hjelp, og hvor også personer som ønsker å drive veldedig arbeid kan legge ut en profil med hva de kan tilby av hjelp. Der fant jeg Leo sin profil, at han ønsket å bruke noen måneder på frivillig arbeid, gjerne med dyr.

Jeg sendte han en melding, for han så så snill ut. Jeg fortalte om mitt arbeide og var ærlig om at jeg  trengte en frivillig som orket en jobb hvor man måtte stå på nærmest 24 timer i døgnet. Han fikk også vite at jeg stod fremfor en flytting jeg umulig kunne klare uten hjelp. Jeg fikk svar – Leo fortalte at han ønsket å komme for å hjelpe, og bli så lenge det var behov for han!

Kosestund med Sprocket og Fiona


“Jeg blir så lenge du har behov for meg” sa han, snille engelen …. Og Leo er her enda!!! For å drive rescuearbeide tar enormt med tid; bare rengjøring, spyling og plukking av bæsj osv tar 3 timer til dagen. Så kommer alle rutiner med mating, turgåing, stelling av sår, medisiner osv osv. Det er så mange som tror at å redde hunder er et idyllisk liv, hvor man bare sitter og koser med små skjønne valper. Sannheten er at dette er beintøft. Det er jobb fra tidlig morgen til sent på kveld, også ofte om nettene. For med valper som skal flaskemates, eller med syke hunder, kan man ikke gå og legge seg og sove natten gjennom. Bare turgåingen tar 2-3 timer hver eneste dag, for hundene går på tur 2 og 2 – og med mange hunder flyr timene lett.

Leo er et menneske som ikke vet hva godt han kan gjøre for hundene. Hver dag masserer han dem, han bruker tid på å synge og spille munnspill, munnharpe og gitar for dem, siden hundene elsker dette. Selv de mest stressede hunder sovner når Leo har musikkstund med dem. Han ser hver enkelt hund som det individ den er, og hundene elsker han. Lille Alfonso trenger for eksempel svømmetrening hver dag, for sin vonde skulder. Dette er det Leo som tar seg av. Hver eneste dag. Nå har jeg 3 nyopererte hunder som trenger sårstell og medisiner tre ganger til dagen – dette er blitt Leo sin oppgave, noe han gjør med glede, fordi han elsker disse hundene.

Jobben her gjør han  frivillig, ulønnet. Han får dekket kost og losji, men alt rescuearbeidet her på gården er basert på frivillighet. Alle som kommer hit for å hjelpe gjør dette ulønnet, også jeg. Dette er et arbeid som gir minner, som gir innblikk i hvordan det er å redde de svakeste i samfunnet; hunder kastet som søppel, hunder som har levd med mishandling og lidelse. Du tar del i rescuearbeidet og får være med på gledene ved å klare å redde noen og se dem blomstre, men du er også her og må stå i stormen når det blåser som verst. 

Jeg har alltid ment at empati er den fineste egenskapen et menneske kan ha, empati og det å ha et godt hjerte. Og det har Leo – han gir av tiden sin til hundene, uten lønn, dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned. Han har snart vært her et halvt år nå. Og jeg håper han kan bli enda flere måneder, for jeg trenger han fremdeles. Ikke bare jeg trenger han, men hundene, og Elvis, og kattene …

Elvis og Leo er bestevenner


Om DU kunne tenke deg å hjelpe oss noen uker, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt. For dette er en svært gammel og dårlig vedlikeholdt gård, så det er mye som trenger å fikses og vedlikeholdes. Dette blir nedprioritert nå når vi bare er 2 stk her, for all tiden går til hundene. Og også hundene hadde satt pris på et par ekstra hender, for kos og kjærlighet får de aldri nok av. For å lese mer om hva det vil si å være frivillig hjelper her på gården, kan du gå inn her: https://www.dorrisogrescuehundene.com/vil-du-hjelpe-pa-garden/

Summer gir Leo en klem

Her på gården lever vi som en familie: Jeg, hundene og de frivillige hjelperne. Alle måltider spiser vi sammen, vi jobber sammen og alle tar del i alt som skjer. Jeg har hatt flere fantastiske hjelpere her den tiden jeg har drevet med rescuearbeidet og jeg er uendelig takknemlig for at det finnes så mye godhet og hjelpsomhet blant folk, at det finnes mennesker som er så glad i hunder at de ønsker å komme hit for å hjelpe.

Følg oss gjerne på facebook: http:// https://www.facebook.com/groups/DorrisRescue/

Blogglisten hits

Del dette innlegget:

Når man ser endringen er det verd ALT slit, strev og tårer

Se på den bitte lille hunden på bildet … han er nettopp blitt reddet ut fra et liv i “skrekkens hus” .. hele sitt liv har han bodd og levd under så grusomme forhold at det ikke er mulig å forestille seg. Jeg fikk reddet han ut “i siste sekund” for han var så uendelig svak, så syk av parvo og infeksjoner og den lille kroppen var i ferd med å gi opp.

Her ser dere hvor liten han var, så utrolig tynn, så skjør … Han minnet meg om en nyfødt fuglunge – det var faktisk det jeg kalte han de første dagene, før jeg visste om han kom til å overleve; “Lille fuglungen min”.
Sprocket heter denne gutten, og heldigvis – historien har fått en LYKKELIG slutt …. eller nei, dette er ingen slutt, hans liv har nettopp startet … Han er et sted mellom 4 og 6 år, det er umulig å vite, for tennene var så dårlige at veterinæren ikke klarte å anslå alderen hans. Vi antar at han er rundt 4 år, men det kan like gjerne være 5 eller 6. Når jeg reddet han var verken muskler eller skjelett skikkelig utviklet … I en alder av 4-6 år hadde han kropp som en underernært valp!

Men veterinærbehandling, kjærlighet, næringsrik mat og et liv i trygghet har fått denne fighteren til å virkelig BLOMSTRE!!! Han har faktisk doblet kroppsvekten … ja tenk det, han veier nå 6 kg, mot 2.9 når jeg reddet han! 

For noen dager siden fikk han sin etterlengtede hofteoperasjon. Han har gått med knekt hofte i årevis, men frem til nå har han vært for svak til å tåle narkose. Men nå er endelig operasjonen overstått – og i samme narkose ble han også kastrert og tennene ble fikset. Og Sprocket er så glad, ingen smiler slik som han, han logrer med hele seg og det skinner av øynene hans …

Sprocket er en liten hund med en stor og flott personlighet. Tenk at en hund som hele sitt liv BARE opplevde utrygghet, lidelse og smerte, klarer å vise en slik kjærlighet og takknemlighet nå når han har blitt reddet. Han er den første som våkner om morgenen, alltid med en logrende hale og flagrende ører, og han er den som kommer for å gi små nusser og kjærlighet jevnlig gjennom hele dagen. Ikke bare til meg, men til alle. For Sprocket viser kjærlighet til alle; de andre hundene, hjelperne på gården og alle som kommer på besøk.

Du led i årevis Sprocket, men nå er du trygg og fremtiden den skal bli så fin som jeg kan klare å gjøre den for deg. For ingen fortjener det mer enn du! Du har enda to operasjoner igjen, samt opptrening etter hofteoperasjonen, men for en fighter som deg kommer dette til å gå som en lek.

For å lese mer om Sprocket, kan du trykke deg inn på presentasjonen hans: https://www.dorrisogrescuehundene.com/hundene-pa-garden/sprocket/

Følg oss gjerne på facebook: https://www.facebook.com/groups/DorrisRescue/


Månedlig bidrag til Sprocket

Blogglisten hits

Del dette innlegget:

Det var en gang …

Det var en gang – det føles uendelig lenge siden nå, men det er ikke mer enn litt over et år siden. Jeg hadde nettopp startet “for fullt” med å redde hunder og jeg skulle til Killing Station, for å gi en av de flere hundre der – en ny sjanse i livet.

Jeg kom dit, men det var umulig å velge .. for hvordan kan man velge EN hund, og vite at de 299 andre skal dø???? Pluttselig kom en hund løpende mot meg, i vill “galopp”. Han hadde brutt seg ut av buret når en av arbeiderne der skulle inn og spyle og han stoppet ikke før han satt helt inntil meg og så meg dypt inn i øynene. Da visste jeg at DETTE var hunden som skulle reddes, dette var hunden jeg skulle gi et nytt og bedre liv.

Julius kalte jeg han; verdens nydeligste pitbull, som hadde levd et grusomt liv på gata sammen med narkomane. Aldri hadde han hatt et hjem, aldri hadde han fått kjærlighet – alt han kjente til var usikkerhet, mishandling og lidelse. Den første tiden inne i huset klatret han på skaper, border og vegger, for han hadde aldri vært inne i et hus før og visste ikke hvoran han skulle oppføre seg. Tenk det – aldri vært inne i et hus! Men han lærte fort, og det han lærte aller fortest var å gi kjærlighet. Julius var en gutt som ikke bare smeltet mitt hjerte, men mange av mine følgere på vår facebookgruppe knyttet seg raskt til han, fulgte han daglig gjennom gruppa og utviklet følelser for denne fantastiske gutten.

Julius hadde aldri hatt leker, det eneste han hadde å leke med på gata var STEINER. Så for Julius var steiner det vakreste han visste og hver dag gikk han ut i naturen rundt huset og fant steiner, som han bar i munnen og gav meg meg og de andre hundene. Alle fikk vi steiner i gave, den største kjærlighetserklæring Julius visste om.

Dessverre var ikke Julius frisk … Den gode snille gutten var så preget av livet han hadde levd på gata at immunsystemet ikke virket som det skulle. Han feilet “alt”; alt fra lungebetennelse til allergier. Ukentlig, innimellom daglig, var vi hos dyrlegen, han hadde også flere innleggelser. Han led så forferdelig, og selv om han var kjærlig og god, så vi smerten i øynene hans.

Allergien var det umulig å få bort, ALT av medisiner og behandlinger ble forsøkt, men når han bare ble dårligere og dårligere var det til slutt ikke noe annet å gjøre enn å ta farvel. Og det å si farvel til Julius er noe av det vondeste og vanskelige jeg har opplevd i min tid med rescuearbeid. Tårene renner nedover kinnene nå når jeg skriver om det, for denne gode gutten betydde så uendelig mye …. Han vil aldri bli glemt, han var selve starten på mitt arbeid med å forsøke å gi mishandlede hunder en ny sjanse i livet, la dem få oppleve kjærlighet, trygghet og godhet. Julius fikk kun oppleve det i noen få måneder, men jeg er sikker på at de månedene for han betydde så uendelig mye. Jeg har enda steinene han gav, de er blitt noen av mine mest dyrebare skatter. For de ble gitt i kjærlighet – av en jeg elsket så utrolig høyt!

Steiner gitt i gave, den vakre kjærlighetsgave jeg noen gang har fått

Takk for alt Julius, du lærte meg mye, så uendelig mye … Tida sammen med deg var både verdens fineste og verdens vondeste på samme tid. Men du viste at selv den som har opplevd mest mishandling, som har levd et liv i uendelig lidelse, med slag, spark – selv den kan bli den mest kjærlige hund i verden. Dette har jeg tatt med meg videre og dette er drivkraften i mitt arbeid med å redde hunder. 
– Du vil aldri bli glemt, kjærligheten jeg følte for deg er enda like stor og i hjertet mitt har du en plass som er så stor at hjertet ikke er stort nok til å romme det. Du er en engel nå og jeg er sikker på at du enda følger med på oss … faktisk finner jeg innimellom steiner liggende på steder jeg aldri har sett steiner tidligere (både inne i huset og utenfor) og mine tanker går alltid til deg da og jeg tenker “Takk Julius”.

Det var et gang en eventyr om verdens fineste rescuehund som het Julius, et eventyr uten en lykkelig slutt, men allikevel et eventyr som har betydd så uendelig uendelig mye

Følg oss gjerne på facebook: https://www.facebook.com/groups/DorrisRescue/

Blogglisten hits

Del dette innlegget: