Det blir tungt å ta farvel

Kjære Lollipop! 
Det er 1.5 år siden jeg fant deg liggende hjelpeløs i ei grøft, nesten død. Jeg husker så godt hvor redd jeg  var når jeg løftet deg opp, redd for at du ikke ville klare deg. Du var bare ei uke gammel, kastet for å dø. 

Hver dag den første uka var vi hos veterinæren, hvor du fikk injeksjoner som skulle hjelpe deg med å bli kvitt infeksjonen du hadde, og feberen. Hver 2  time gav jeg deg morsmelkerstatning på flaske, døgnet rundt … for hver dag som gikk så jeg deg bli litt sterkere, og jeg fikk mer og mer tro på at du kom til å overleve.

“Lille-pop” som baby

Kjære Lollipop, jeg husker så godt de første månedene når jeg gav deg kallenavnet “Lille-pop” fordi du var så bitte bitte liten. Du fikk egne bamser som lå ved siden av deg når du sov ved siden av meg i sofaen, og etterhvert reddet jeg også Bastian, som fra dag 1 var din lillebror.

Og enda er han din lillebror, din kjærlighet og omsorg for Bastian er så rørende at selv den beste disneyfilm kan ikke skape et vakrere vennskap. Det er en kjærlighet mellom dere som stikker dypt, som beviser at familie er mer enn blodsbånd. For Bastian er din bror – og hver eneste dag passer du på han, som om han enda skulle være en liten valp. På de daglige turene våre, om Bastian stopper litt opp nekter du å gå videre, du beveger deg ikke et skritt før Bastian er ved din side igjen. Og om Bastian blir redd går du bort til han og klemmer han, som om du sier “det går bra Bastian, du kan stole på meg”.

Min flotte, sorte panther

I dag flytter du til din egen familie, og det er  så uendelig tungt å si farvel!!! Jeg unner deg din egen familie mer enn alt; å få all kos og kjærlighet, å få ligge i senga med din eier hver natt, å få nyte dagene i sofaen, å få mer enn hva jeg kan gi deg her …. for selv om du har hatt det godt her på rescuegården er det her mange som må dele på oppmerksomheten og tiden til oss mennesker. 

Jeg unner deg det aller aller beste kjære jenta mi, for det er det du er; Selv om du er en rescuehund, har du i 1.5 år vært MIN og jeg har elsket deg høyere enn alt! Og det vil jeg for alltid gjøre … Du er den jeg har hatt lengste av alle rescuehunder jeg har reddet, og du har en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Kjære kjære Lollipop – gode kloke Lollipop, ditt nye liv starter nå. Og heldigvis skal du ikke flytte langt, slik at vi kan beholde kontakten. Det blir tungt å ta farvel, for når man elsker noen har hjertet vanskelig for å gi slipp. Jeg og Bastian er bare to av mange som kommer til å savne deg uendelig mye. Takk for alt du har gitt meg, lært meg, alle gode stunder. Du er verdens fineste sorte panther, verdens mest omsorgsfulle pitbull!

Og til alle som sier “det er bare en hund” … Nei, det er min beste venn, min familie, mitt alt! Ingen kan gi kjærlighet større enn hva en hund kan, ingen setter større pris på deg eller viser større takknemlighet …. Takk for 1.5 fine år Lollipop, i min “minnebok” over minner jeg aldri vil glemme, utfyller du mange mange sider!


Månedlig bidrag til Dorris & Rescuehundene

Del dette innlegget: