Det var en gang …

Lady, men se som hun ligner på “Reveenka”

Dere som har fulgt meg her på bloggen vet at jeg elsker eventyr. Når jeg var liten leste min bestemor eventyr for meg og min 2 år yngre bror, hver kveld på sengekanten. Jeg drømte meg bort i alle de vakre historiene om prinser og prinsesser, og jeg gråt meg i søvn av “piken med svovelstikkene”; den lille jenta som frøs ihjel og døde. Selv om jeg nå for lengst er blitt voksen, kan jeg enda innimellom finne frem gamle eventyrbøker og kose meg med fortellingene. For mange av dem har mye å lære oss … om empati, om hvordan vi dømmer andre, men også om hvordan vi kan vinne over alle hindringer vi møter på, og vinne “prinsessa og halve kongeriket”.

Husker du eventyret om “Den grimme andungen”? Om den stygge andungen som ble utstøtt av de andre, fordi den ikke var like pen som dem … men som vokste og ble den vakreste og mest grasiøse svane. Det eventyret har mer moral enn statsministerens nyttårstale – og jeg elsker det …. “Den grimme andungen” og “piken med svovelstikkene” har alltid vært mine absolutt favoritter … vakre, sarte – to historier som alltid har fått meg til å tenke, filosofere over livet og å stoppe litt opp…. Eventyrene har mye å lære oss, om vi ønsker å lytte ….. 

Og her skal dere få høre et eventyr, et eventyr fra mitt liv, fra mitt rescuearbeide. Jeg håper det vil berøre deg, slik det berørte meg. For dette er ikke bare et eventyr, det er en historie fra virkeligheten…

Det var en kald høstdag i Sevilla, 8 små valper ble født. De ble ikke født inne i et varmt hus, de ble ikke født hos en eier som elsket dem og som kunne gi dem kjærlighet eller trygghet. De ble født på gata, på kald asfalt, av ei mor som var underernært og redd. For hjemmet hennes var gata, livet hun levde var sammen med en narkoman, som hver dag satt utenfor en butikk og tigget penger. Han hadde ikke råd til å ha ansvaret for valpene, og kulden gjorde at de var nær ved å fryse ihjel …

Eventyret kunne stoppet her, de kunne alle 8 ha frosset ihjel, de kunne dødd av underernæring, dehydrering og kulde – slik tuenvis av valper gjør hvert eneste år her i Spania … for hver dag blir det født valper på gata, hver dag blir det født valper som ikke klarer seg – som lider, som dør …

Men disse 8 …. en forbipasserende tok bilder av dem og bildene ble sendt til meg, med spørsmålet “kan du redde dem”? …. Og som så mange ganger før, jeg klarte ikke å si nei … Men når de åtte, pluss mammaen, skulle hentes for å bringes i trygghet hos meg, var det bare 7 .. Tiggeren sa at han allerede hadde gitt bort den ene. Og mammaen, nektet han å gi fra fra seg – fordi hun var “god å ha” når han tigget penger. For har man hund, synes folk synd på deg, og gir deg ekstra penger …

7 små valper kom med kjæledyrtransport til meg … 7 små valper endte ikke sine dager på gata, de frøs ikke ihjel, de sultet ikke ihjel. 7 små skjønnheter som jeg kalte “Eventyrkullet”, og de fikk alle navn fra kjente eventyr og historier …. Det var Emil og Ida, Ronja og Birk, Pippi, Tjorven og Lady. Husker du hvilke eventyr navnene er hentet fra?

Og evnetyrkullet vokste opp på gården hos meg, allerede fra de var bare noen få uker gamle. De ble sunne og sterke, og de fikk flere reservemammaer som tok vare på dem og oppdrog dem som om de var deres egne. Her på rescuegården fikk de kjærlighet, veterinæroppfølging, de fikk trygghet og de ble tatt vare på. Og eventyret endte godt …. De fikk alle sine 4ever hjem i Norge, hos familier som elsker dem – som gir dem et liv ALLE hunder fortjener …. Eventyrkullet satte spor i mitt hjerte, slik ALLE hundene jeg redder gjør … for alle har de sin historie, alle har de blitt reddet fra lidelse, død og mishandling. 

“Det var en gang et eventyrkull” … et eventyr med en lykkelig slutt!

Månedlig bidrag til Dorris & Rescuehundene

Del dette innlegget: