“If you can dream it, you can live it”

Meg på veg “inn i det ukjente”

På bildet ser dere meg når jeg ventet på bussen som skulle ta meg til startsstedet for å begynne min vandring på 800 km, til “Santiago de Compostella”, pilgrimsvandringen… Jeg hadde ingen aning om hva som ventet meg, det eneste jeg visste var at jeg gledet meg.

I går avsluttet jeg blogginnlegget med å skrive hvordan ordtaket “If you can dream it, you can live it” er noe jeg forsøker å leve etter. I mitt liv har jeg ikke mange “regler”, men min hovedregel er å aldri la noen få fortelle meg hva jeg kan, og ikke kan klare! Vi mennesker styres så ofte av frykt, vi skaper så mange hindringer og begrensinger i livene våre, og svært få våger å realisere sine drømmer …..

…. For alltid er det noe som må gjøres FØRST (jeg må bare få litt bedre økonomi først, DA kan jeg gjøre det), alltid er det noe som må endres for at man deretter kan bli lykkelig (Jeg må gå ned 20 kg i vekt, DA kan jeg begynne å leve) osv osv osv. Og ikke minst, det er alltid så mange hindringer man konstruerer, ting som KAN gå galt …. jeg har møtt så mange som sier at de drømmer om å ta fri et halvt år fra jobb og reise jorden rundt. Jeg spør hvorfor de ikke gjør det, og får svar som
– Jeg er så dårlig til å snakke andre språk, det vil bli vanskelig
– Tenk om jeg blir syk, det blir skummelt å gå til lege i et fremmed land
– Tenk så vanskelig det vil bli å finne riktige busser og tog og kanskje jeg ikke finner frem dit jeg skal
– Jeg har hørt at det er så mye kriminalitet, jeg kan bli ranet osv

De har en stor drøm om å reise jorden rundt, men drømmen blir ALDRI oppfylt, fordi de lar seg stoppe av alt som KAN gå galt …. frykt er vår største fiende, det ukjente blir en stor og farlig “demon” som holder oss tilbake.

Jeg var såvidt 20 år første gang jeg la ut på reise i den “store, farlige verden” … dette er 20 år siden og på den tiden hadde jeg verken mobil eller pc. Jeg reiste alene rundt i Australia, uten å være spesielt dyktig i engelsk og uten å ha den fjerneste anelse om hva jeg skulle gjøre om ting gikk galt. Jeg ankom Sydney, gikk til busstasjonen og sa “Jeg ønsker å reise ett år med buss (jeg hadde hørt at det gikk an å kjøpe bussbillett som gjaldt i ett år) og damen i skranken spurte “Ok, hvor vil du reise”? Jeg stod der som et levende spørsmålstegn, for jeg kunne bare navnet på et eneste sted i Australia, Sydney – og det var der jeg var …. Damen forstod at jeg ikke hadde peiling, så hun brettet ut et digert kart foran meg, pekte på et punkt på kartet og sa “du er her nå, hvor vil du reise”? Jeg pekte på et tilfeldig sted på kartet og sa “her” … “ok, og hvor lenge vil du være der”?, spurte hun… “tja, 9 dager” svarte jeg … Deretter spurte hun hvor jeg ville reise etterpå og jeg pekte igjen på et tilfeldig sted på kartet og sa “her” … etter kanskje en halvtime holdt jeg ei tykk bunke med billetter i hånda – billetter til alle steder jeg skulle reise til, med alle tider jeg skulle av og på bussene” …. Dette var min første store reise ute i verden, ut i det ukjente. Allerede på denne tiden visste jeg at dersom jeg skulle oppnå mine drømmer i livet, måtte jeg være modig, jeg måtte våge – jeg måtte være sterkere enn frykten som forsøkte å holde meg tilbake.

Og jeg ikke hadde våget å ta sjansen på å redde hunder her i Spania hadde jeg aldri mødt disse nyyyyydelige hundene, som har beriket livet og hjertet mitt så mye ….. Jeg elsker hver og en av dem, ikke bare de på bildene, men ALLE jeg har reddet!

Mange spør meg hvordan de kan starte rescuearbeide, slik jeg gjør …. For mange er dette en drøm, men de vet ikke hvor de skal starte, og frykt holder dem tilbake. Dersom DU drømmer om å redde hunder (eller andre dyr) vil jeg si at det viktigste du kan gjøre er å ta kontakt med noen som allerede driver med dette og spør om du kan komme og være frivillig hjelper noen uker, for å se om dette er noe for deg. For det er tøft, beintøft! Mange har en “fantasiforestilling” om at å redde hunder er å sitte og kose med søte valper, men sannheten er at det krever omtrent ALT av deg … trening, pleie, sårstell, å få utrygge hunder trygge på mennesker, å få dem tillitsfulle og få dem til å fungere i flokk … det er skadede hunder man redder, ofte mentalt skadet etter mishandling og et liv på gata og dette krever uendelig mye å rehabilitere. Resultatene kommer ikke av seg selv, skal man lykkes må man gå inn 100% for det og man må være villig til å ofre det som behøves! Og ikke minst er det time etter time hver dag med spyling, rengjøring, plukking av hundebæsj,vasking av tepper og matskåler osv osv

Men elsker man dyr, kan man klare det … men man må tørre, man må være villig til å sette seg selv til side og å ha fullt fokus på hundene, å sette deres behov foran sine egne behov. Og man må våge å be om hjelp! Jeg klarer ikke jobben alene, jeg er avhengig av både frivillige hjelpere, men også donasjoner som gjør rescuearbeidet mitt mulig. Jeg kan fysisk redde hundene, bruke tiden og kjærligheten min på dem, gi dem det de behøver for å bli trygge og friske, men økonomisk er jeg helt avhengig av hjelp. Så har du et hjerte som brenner for mishandlede hunder og ønsker å hjelpe med noen kroner, betyr dette uendelig mye.


Månedlig bidrag til Dorris & Rescuehundene

Og til dere andre som ikke drømmer om å redde hunder, men som har andre drømmer … Livet er kort og det flest mennesker angrer på når de blir gamle og døden banker på døren, er alt de IKKE gjorde i livet, alle sjanser de IKKE tok …. 

Vær modig, ta sjanser – oppfyll dine drømmer. “If you can dream it, you can live it” … ta med deg disse ord og skap en endring i ditt liv; Gjør noe du virkelig ønsker å gjøre, men som du frem til nå ikke har våget å gjøre ….. små steg, men det viktige er å starte prosessen …. selv med “musesteg” går det fremover, men om man aldri starter er sjansen for å mislykkes 100%.

Følg oss gjerne på instagram: https://www.instagram.com/dorrisogrescuehundene/

Del dette innlegget: