Fra sykehussenga…

Dette innlegget skriver jeg fra sykehussenga. Egentlig burde jeg nok holdt meg unna pc nå, men jeg føler dere fortjener en liten oppdatering på hva som har skjedd. Som mange av dere vet har jeg en kropp som ikke alltid er så samarbeidsvillig. Les gjerne dette innlegget, som forteller mye om hvordan kroppen min “henger sammen” https://www.dorrisogrescuehundene.com/2018/10/20/hva-er-galt-med-deg-sissel/

Den siste tiden nå har jeg vært veldig dårlig. Jeg har hatt en hodepine som har vært så voldsom at jeg til tider ikke har kunnet snakke. Smertene har vært så store at det har vært umulig å holde øynene åpne – og timer, til og md dager, har blitt helt slettet fra hukommelsen. Jeg har trodd at det “bare” har vært stress og bekymringer. For når man redder hunder er det et konstant press … ikke minst økonomisk. Jeg har lenge forsøkt å få inn nok faste månedlige donasjoner til at jeg vet at jeg har råd til å betale alle faste utgifter til hundene, som mat/vaksiner/helsekontroller/blodprøver/strøm/sagspon til stallboksene hvor de sover +++ alt som alltid kommer ekstra når man redder veldig syke hunder, som dyre operasjoner, medisiner, veterinæroppfølging osv. Men jeg har ikke klart det, de faste månedlige inntektene har ikke vært nok og jeg går med en stadig større og vondere klump i magen. Redselen, min største frykt er at jeg ikke klarer dette, at jeg må legge ned … og hva da? Jeg har hunder som trenger meg og hunder som ikke har noe annet sted å gjøre av seg. Det ENESTE jeg ønsker er å redde hunder, å gi dem en ny sjanse i livet, la dem oppleve kjærighet og trygghet. Men å klare dette er beintøft, så tøft at de fleste som forsøker, gir opp.

Jeg har nektet å gi opp,  jeg gjør alt jeg klarer, alt jeg kan komme på av ting som kanskje kan gi en større stabilitet økonomisk. Som å kontakte absolutt alt som finnes av mulige samarbeidspartnere og sponsorer, for å kanskje kunne få noen til å sponse. Men alle sier nei, absolutt alle. Bortsett fra 1, som sa at de er interessert i å sponse om jeg får 5000 følgere på instagram. Så jeg forsøker det jeg kan å få til dette. Følger du oss ikke, blir jeg kjempe glad om du vil gjøre det; https://www.instagram.com/dorrisogrescuehundene/

Jeg har de siste månedene reddet hunder som det omtrent har vært umulig å redde … Samuel, med foten som råtnet og som måtte amputere hele beinet … det har krevd uendelig med timer hver eneste dag med medisinering, behandling, opptrening osv … Sandra som var levende – død når jeg reddet henne fra Killing Station, pga mishandling og ekstrem underernæring. Jeg har manglet varmelamper (har ikke hatt råd til strøm i alle stallboksene) til noen av hundene om natten, gjerder som har vært farlige og som har skadet hundene …. og ikke minst rotteinvasjon …. når jeg flyttet til gården var den en søppelfylling, og det har tatt 7 mnd å fjerne alt søppel osv .. enda er vi ikke i mål og den ene “hagen” er et paradis for rotter …. og med hunder kan jeg ikke legget ut rottegift …. når man nesten daglig ser rotter løpende rundt skaper dette ikke bare stress, men også redsel!

Alt dette, pluss mye mye mer, har gjort at jeg trodde jeg ble syk av alt stresset og bekymringene, at påkjenningene gav meg hodepine. Men når jeg til slutt lå en hel dag uten å klare å snakke, uten å klare å bevege meg, var det ingen veg utenom sykehuset … og det viste seg at jeg har hjernebetetennelse. Les mer om sykdommen her: https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/infeksjoner/hjernebetennelse-encefalitt/

Det ENESTE jeg ønsker er å redde hunder fra mishandling og lidelse, å gi hunder en ny sjanse i livet. Jeg gir ikke opp, jeg gir ALDRI opp. For hundene trenger meg, hver dag søker tusenvis av hunder nye hjem, for lidelsene her i Spania er enorme. Og så fort jeg er ute av sykehuset skal jeg kjempe videre … dette er en viktig kamp å kjempe; for de aller svakeste i samfunnet, mishandlede og forlatte hunder!

Vil du hjelpe meg i jobben jeg gjør, betyr det mer enn du aner. For hundene jeg redder betyr det ALT


Månedlig donasjon til Dorris & Rescuehundene

Del dette innlegget: