Hjemme på gården igjen…

Nå er jeg hjemme på gården igjen, hjemme hos alle de herlige rescuehundene. Det var så godt å komme hjem og se dem igjen – å se hvor glade de ble, hvordan halene logret og hvordan de alle sammen ønsket meg “velkommen hjem”.

Godt å være hjemme igjen

Dessverre vil det ta tid før jeg er frisk igjen. Betennelsen i hodet vil jeg måtte gå på medisiner mot de neste to månedene og legene gav streng beskjed om å hvile … og slik formen er nå er noe annet enn hvile uaktuelt. Heldigvis har jeg to fantastiske frivillige hjelpere her på gården nå, som gjør  at jeg kan være syk med god samvittighet. 

Jeg er så uendelig takknemlig for all hjelp jeg får. Det er også pga dette at det er mulig for meg å redde hunder. Med en helse som innimellom kan by på mange problemer (les gjerne dette innlegget, om du ikke har lest “min historie” før: https://www.dorrisogrescuehundene.com/2018/10/20/hva-er-galt-med-deg-sissel/, er jeg avhengig av å ha hjelp her på gården. Det er så utrolig FLOTT at vi SAMMEN kan redde hunder …. jeg, de frivillige som kommer hit til gården for å hjelpe, og støttespillere som bidrar økonomisk.

Å redde hunder hadde jeg aldri klart alene, men sammen er vi så uendelig sterke. Dette er så viktig å huske – hvor mye det er mulig å utrette, når man står sammen. Hver gang jeg tenker på dette og ser på hundene, får jeg tårer i øynene – tårer av takknemlighet, fordi det er pga all hjelpen jeg har fått fra alle dere, at disse hundene lever … uten økonomisk støtte hadde jeg aldri kunne reddet dem, uten frivilliges innsats kunne jeg aldri hatt dem her på gården – for å drive en rescuegård helt alene er umulig.

Jeg føler meg så heldig, så takknemlig …. Og det er så fint å vite at der hjemme i Norge sitter det mange som heier på oss, som bidrar med en liten månedlig sum for at jeg skal kunne redde hunder, som sender brukt hundeutstyr, som hver dag følger oss på facebook og instagram … Vet dere, ukentlig får jeg mailer og meldinger hvor folk skriver at å følge hundene gjennom facebookgruppa, bloggen og instagram er det fineste i hverdagen deres … at det første de gjør når de står opp om morgenen er å sjekke gruppa/bloggen/instagram for å se om det er kommet oppdateringer … at de ler sammen med meg, gråter sammen med meg, jubler og fortviler sammen med meg …

Ingenting gjør meg gladere enn en smilende hund

Dette er EKTE kjærlighet – kjærlighet fra mennesker jeg ikke en gang har mødt (de fleste av dem). Tusen tusen takk fra meg og hundene; Dere gjør drømmen vår mulig, dere er med på å redde liv!

Ønsker du å bidra med en liten fast sum i måneden, slik at jeg kan fortsette rescuerbeidet, slik at vinteren kan komme med elektrisitet i alle stallboksene (jeg bruker varmelamper der, men har enda ikke hatt råd til å ordne strøm i dem alle sammen) blir jeg uendelig takknemlig. Du kan også fjernadoptere en av hundene, dersom du ønsker det, og være med på å gi nettopp denne hunden det den trenger for å leve lykkelig her på gården (se da “fjernadopsjon” øverst i menyen)


Månedlig donasjon til Doris & Rescuehundene

Godt å komme hjem til disse 2 også 
Del dette innlegget: