Sprøyter – resten av livet!

To ganger til dagen skal hun få slike sprøyter, fylt med insulin

Jeg har så uendelig vondt av deg kjære Sandra. Når jeg reddet deg fra Killing Station for noen måneder siden, var du nesten død av underernæring, og hele deg bar preg av et langt og hardt liv. Din forhistorie vet jeg ikke, men blikket ditt var tomt – du hadde gitt opp …!

Du var så svak at du kun klarte å stå oppreist noen få minutter av gangen (for å gå ut og tisse/bæsje), resten av døgnet lå du i senga mi og sov og hvilte. Men sakte begynte du å legge på deg og glimtet kom tilbake i øynene dine. Men du er gammel – nøyaktig alder vet vi ikke, men dyrlegen gjetter rundt 10 år – kanskje så mye som 14? Så du er stiv i kroppen, du halter litt, du beveger deg som vi mennesker gjør når vi blir gamle; sakte, stivt…

Den siste tiden har du begynt å drikke mer og mer, samtidig som du har tisset stadig oftere, og mer. Du har også begynt å miste vekt, så i dag tok jeg deg til veterinæren. Jeg ville røntge hoftene dine for å se om du har skader der eller om du går rart “bare” fordi du er gammel, samt at jeg ville ta blodprøver for å se om vi kunne finne årsaken til at du tapper vekt, samt drikker og tisser mer.

Her ligger Sandra på “røntgenbordet” mens veterinæren undersøker røntgenbildene hennes

Det positive er at røntgen av ryggen og hoftene var helt fine, så din sakte og “haltende” gange er kun et tegn på at årene har gått og kroppen har levd et langt liv. Veterinæren sa at du ikke har smerter i leddene og at alt så fint ut her. MEN; blodprøvene var dessverre ikke like positive. Du har fått diabetes …. en sykdom som kan være komplisert på hunder, spesielt eldre hunder. Hver dag, resten av livet, må du få injeksjoner (sprøyter) med insulin. Du kan oppleve skjelvinger og i verste fall besvimelse, noe som kommer av lavt blodsukker (om du f.eks ikke spiser opp maten din eller insulindosen er for høy i forhold til matinntaket og fysisk aktivitet), du må da øyeblikkelig til veterinær for intravenøs behandling, hvis ikke kan du dø … Hver dag, R-E-S-T-E-N av livet må du få nåler satt inn i kroppen med insulin som sprøytes inn.

Nå i starten må du til veterinæren hver uke for måling av blodsukkeret og eventuelt justeringer i insulindose. Jeg sitter her og er i sjokk … Hvordan skal dette gå? Vil hun klare dette? Vil VI klare dette? …. tanker som “tenk om vi gir henne for mye insulin og hun dør” trenger seg frem og jeg kjenner at jeg er livredd. Diabetes vet jeg mye om, siden jeg selv har hatt det mesteparten av livet. Jeg har to ganger ligget i koma pga for lavt blodsukker, så jeg vet hvor fort det kan gå galt…

Blodprøvesvarene som viser at hun har diabetes…

Men jeg må håpe og tro at vi klarer dette, kjære Sandra. Vi skal gjøre vårt beste, både jeg og Leo, for at du skal få så god behandling og oppfølging av din sykdom som overhode mulig. Vi gjør alt i vår makt for å gi deg et godt og trygt liv, den tida du har igjen. For selv om du er gammel er du uendelig verdsatt, vi elsker deg og sammen skal vi klare dette! Hos oss er du trygg og her skal du få bli helt til din pust ikke lenger er en del av denne jorden…

En rescuehund er ikke “bare en rescuehund” – her på gården elsker vi dem og de er en del av familien. De sover i senger og sofa, de går turer hver dag, timer daglig blir brukt til sosialisering og for å få dem til å få tillit til mennesker igjen (mange har blitt sterkt mishandlet tidligere i livet, før de blir reddet). Dette er også grunnen til at vi “bare” har mellom 10-15 hunder, mens andre rescuesentre har 50-100-150. Vi redder ikke hunder for å la dem stå i små hundegårder, vi redder dem for å gi dem all den kjærlighet, omsorg og oppfølging de trenger – og da er det ikke mulig å ha et stort antall hunder (mener jeg). Det viktigste for meg er at hundene vi redder har det bra, at vi klarer å følge dem opp på alle måter som er nødvendig.

Ønsker du å gi Sandra et bidrag som vil hjelpe henne med det økonomiske i hennes sykdom, er du med på å gi henne det livet jeg så inderlig ønsker å gi henne. Bidrag kan vippses til 527925 (husk å trykke “kjøp og betal” og ikke “vipps en venn” siden dette er en frivillig organisasjon), eller gjennom å trykke på knappen under neste bilde

Flinke Sandra stod helt rolig mens blodprøven ble tatt


Donasjon til Sandra

Del dette innlegget: