En dårlig jakthund har ikke livets rett

Før jeg flyttet hit til Spania var jeg lykkelig uvitende om de mange mange triste hundeskjebner her nede. Jeg kom fra lille Norge, hvor vi bare unntaksvis hører om tortur og grov mishandling av hunder. Dette betyr ikke at det ikke finnes hunder som blir torturert og behandlet dårlig i Norge, men omfanget er langtfra like stort som her i Spania.

Og kommer det frem at en person i Norge har torturert hunden sin ihjel, er engasjementet så stort at personen risikere å motta både drapstrusler og bli utsatt for vold. Mens her i Spania – her torturerer folk ihjel  jakthundene sine, henger dem opp i trær hvor de kveles og dør, knekker bena deres og stikker ut øynene på dem – og  ikke et øyelokk blir hevet. Å pine ihjel en “ubrukelig jakthund” er “sosialt akseptert” i mange jakthundmiljøet her og tusenvis av hunder opplever å bli pint ihjel, på de mest grusomme måter.

For å forstå litt av hvordan det er å være jakthund i Spania, les gjerne denne artikkelen: https://news.nationalgeographic.com/2016/10/spanish-galgo-hunting-dog-killing-welfare/

Her står det blant annet “After one or two hunting seasons, galgos who don’t measure up are killed—as many as 100,000 every year” …. hundre tusen, et antall som er så ufattelig stort at det omtrent er umulig å forestille seg det.

Jeg som elsker hunder, kan ikke forstå at det er mulig, at folk klarer å torturere sine egne hunder, at mange tusen gjør det – hvert eneste år.  Den ene som kommer hit i morgen er bare en av mange tusen, men for denne ene betyr det å bli reddet ALT! Så snart den er her på gården skal jeg legge ut bilder av han, skrive et blogginnlegg hvor dere får se denne ene; han som representerer livet til så mange – en uønsket jakthund, som ikke har livets rett.

Dette er ikke første gang jeg redder “en ubrukelig jakthund”. Se på disse bildene, se på det triste blikket og den avmagrede og syke kroppen…

Jeg fant henne kollapset i vegbanen, så mager og dehydrert at hun nesten ikke pustet. En jakthund forlatt av sin eier, en jakthund som ikke lenger var ønsket. Når jeg reddet henne var det nesten ikke liv i henne, jeg trodde ikke hun kom til å overleve. Men Det gjorde hun; Jeg kalte henne Summer, ei vakker og kjærlig jente, den mest fantastiske hund dere kan tenke dere, ei jente som BARE er snill, kjærlig og god. Etter flere måneder på gården hos meg, ble hun klar for adopsjon til Norge. Hun ble reddet i siste sekund, dyrlegen sa at om jeg ikke hadde reddet henne denne dagen, hadde hun mest sannsynlig ikke overlevd til dagen etter. For her jeg bor er det varmt, og lite vann å finne – hunder tørster ihjel, de dør som fluer på grunn av mangel på vann. Hun var heldig som akkurat denne dagen var på samme sted som jeg kom forbi, slik at jeg fant henne og fikk fraktet henne til veterinær for behandling. 

Mitt ønske og det jeg “kjemper for” er at flere skal få vite om hvordan tilstanden til mange mange hunder her i Spania er (og også i mange andre land). Jeg klarer ikke å bare lukke øynene fordi “det er for grusomt å se på”. Altfor mange snur ryggen til, sier at de ikke kan gjøre noe for å hjelpe – Men jo, vi kan alle gjøre LITT, dersom vi ønsker å hjelpe …. for å hjelpe litt, enten ved å spre informasjon, donere noen kroner til noen som jobber for å bedre livene til mishandlede hunder, ofre noen uker på å hjelpe til på et av de mange mange rescuesenter som redder hunder verden over, sende gamle leker, senger og hundeutstyr du ikke lenger har bruk for, til hunder som bor på rescuesentere eller sheltere – er hjelp som er med på å redde liv.

Se på vakre Summer …. Hun fikk livet i gave, en ny sjanse i livet. I morgen kommer en ny liten “tass” hit som er like heldig. Han er en av de få som blir reddet, men jeg håper du som leser dette innlegget får lyst til å være med på å hjelpe flere til en ny sjanse i livet. For sammen kan vi redde liv, og nettopp dette gjør rescuearbeid til noe jeg ikke klarer å lukke øynene for. 

Del gjerne dette innlegget, tusen takk 

Blogglisten hits


Månedlig donasjon til Dorris & rescuehundene

Del dette innlegget:

Hvem er Leo?

Det er mange av dere som følger oss på facebook og som lurer fælt på hvem denne Leo er, og hvordan “han kom inn i mitt og hundenes liv”. Vel, her kommer historien, fra den startet og frem til i dag:

Leo

I vinter hadde jeg et rekordstort antall rescuehunder hos meg, 26 stykker. Jeg bodde alene med dem, for mitt rescuearbeide er jo ikke på en kennel hvor hundene står i bur og hvor mange mennesker jobber. Jeg har alle hundene jeg redder hjemme – i mitt private hjem. Og hos meg finnes ingen bur, hundene er familiemedlemmene mine og både senger og sofa er tillat for hunder. Jeg hadde nettopp reddet et stort valpekull som måtte flaskemates hver 2 time døgnet rundt, jeg hadde reddet veldig syke hunder og veldig traumatiserte hunder. Døgnet hadde ikke nok timer og jeg trengte hjelp. Jeg la ut en profil på “Workaway”, et nettsted hvor man kan søke etter frivillig hjelp, og hvor også personer som ønsker å drive veldedig arbeid kan legge ut en profil med hva de kan tilby av hjelp. Der fant jeg Leo sin profil, at han ønsket å bruke noen måneder på frivillig arbeid, gjerne med dyr.

Jeg sendte han en melding, for han så så snill ut. Jeg fortalte om mitt arbeide og var ærlig om at jeg  trengte en frivillig som orket en jobb hvor man måtte stå på nærmest 24 timer i døgnet. Han fikk også vite at jeg stod fremfor en flytting jeg umulig kunne klare uten hjelp. Jeg fikk svar – Leo fortalte at han ønsket å komme for å hjelpe, og bli så lenge det var behov for han!

Kosestund med Sprocket og Fiona


“Jeg blir så lenge du har behov for meg” sa han, snille engelen …. Og Leo er her enda!!! For å drive rescuearbeide tar enormt med tid; bare rengjøring, spyling og plukking av bæsj osv tar 3 timer til dagen. Så kommer alle rutiner med mating, turgåing, stelling av sår, medisiner osv osv. Det er så mange som tror at å redde hunder er et idyllisk liv, hvor man bare sitter og koser med små skjønne valper. Sannheten er at dette er beintøft. Det er jobb fra tidlig morgen til sent på kveld, også ofte om nettene. For med valper som skal flaskemates, eller med syke hunder, kan man ikke gå og legge seg og sove natten gjennom. Bare turgåingen tar 2-3 timer hver eneste dag, for hundene går på tur 2 og 2 – og med mange hunder flyr timene lett.

Leo er et menneske som ikke vet hva godt han kan gjøre for hundene. Hver dag masserer han dem, han bruker tid på å synge og spille munnspill, munnharpe og gitar for dem, siden hundene elsker dette. Selv de mest stressede hunder sovner når Leo har musikkstund med dem. Han ser hver enkelt hund som det individ den er, og hundene elsker han. Lille Alfonso trenger for eksempel svømmetrening hver dag, for sin vonde skulder. Dette er det Leo som tar seg av. Hver eneste dag. Nå har jeg 3 nyopererte hunder som trenger sårstell og medisiner tre ganger til dagen – dette er blitt Leo sin oppgave, noe han gjør med glede, fordi han elsker disse hundene.

Jobben her gjør han  frivillig, ulønnet. Han får dekket kost og losji, men alt rescuearbeidet her på gården er basert på frivillighet. Alle som kommer hit for å hjelpe gjør dette ulønnet, også jeg. Dette er et arbeid som gir minner, som gir innblikk i hvordan det er å redde de svakeste i samfunnet; hunder kastet som søppel, hunder som har levd med mishandling og lidelse. Du tar del i rescuearbeidet og får være med på gledene ved å klare å redde noen og se dem blomstre, men du er også her og må stå i stormen når det blåser som verst. 

Jeg har alltid ment at empati er den fineste egenskapen et menneske kan ha, empati og det å ha et godt hjerte. Og det har Leo – han gir av tiden sin til hundene, uten lønn, dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned. Han har snart vært her et halvt år nå. Og jeg håper han kan bli enda flere måneder, for jeg trenger han fremdeles. Ikke bare jeg trenger han, men hundene, og Elvis, og kattene …

Elvis og Leo er bestevenner


Om DU kunne tenke deg å hjelpe oss noen uker, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt. For dette er en svært gammel og dårlig vedlikeholdt gård, så det er mye som trenger å fikses og vedlikeholdes. Dette blir nedprioritert nå når vi bare er 2 stk her, for all tiden går til hundene. Og også hundene hadde satt pris på et par ekstra hender, for kos og kjærlighet får de aldri nok av. For å lese mer om hva det vil si å være frivillig hjelper her på gården, kan du gå inn her: https://www.dorrisogrescuehundene.com/vil-du-hjelpe-pa-garden/

Summer gir Leo en klem

Her på gården lever vi som en familie: Jeg, hundene og de frivillige hjelperne. Alle måltider spiser vi sammen, vi jobber sammen og alle tar del i alt som skjer. Jeg har hatt flere fantastiske hjelpere her den tiden jeg har drevet med rescuearbeidet og jeg er uendelig takknemlig for at det finnes så mye godhet og hjelpsomhet blant folk, at det finnes mennesker som er så glad i hunder at de ønsker å komme hit for å hjelpe.

Følg oss gjerne på facebook: http:// https://www.facebook.com/groups/DorrisRescue/

Blogglisten hits

Del dette innlegget:

Når man ser endringen er det verd ALT slit, strev og tårer

Se på den bitte lille hunden på bildet … han er nettopp blitt reddet ut fra et liv i “skrekkens hus” .. hele sitt liv har han bodd og levd under så grusomme forhold at det ikke er mulig å forestille seg. Jeg fikk reddet han ut “i siste sekund” for han var så uendelig svak, så syk av parvo og infeksjoner og den lille kroppen var i ferd med å gi opp.

Her ser dere hvor liten han var, så utrolig tynn, så skjør … Han minnet meg om en nyfødt fuglunge – det var faktisk det jeg kalte han de første dagene, før jeg visste om han kom til å overleve; “Lille fuglungen min”.
Sprocket heter denne gutten, og heldigvis – historien har fått en LYKKELIG slutt …. eller nei, dette er ingen slutt, hans liv har nettopp startet … Han er et sted mellom 4 og 6 år, det er umulig å vite, for tennene var så dårlige at veterinæren ikke klarte å anslå alderen hans. Vi antar at han er rundt 4 år, men det kan like gjerne være 5 eller 6. Når jeg reddet han var verken muskler eller skjelett skikkelig utviklet … I en alder av 4-6 år hadde han kropp som en underernært valp!

Men veterinærbehandling, kjærlighet, næringsrik mat og et liv i trygghet har fått denne fighteren til å virkelig BLOMSTRE!!! Han har faktisk doblet kroppsvekten … ja tenk det, han veier nå 6 kg, mot 2.9 når jeg reddet han! 

For noen dager siden fikk han sin etterlengtede hofteoperasjon. Han har gått med knekt hofte i årevis, men frem til nå har han vært for svak til å tåle narkose. Men nå er endelig operasjonen overstått – og i samme narkose ble han også kastrert og tennene ble fikset. Og Sprocket er så glad, ingen smiler slik som han, han logrer med hele seg og det skinner av øynene hans …

Sprocket er en liten hund med en stor og flott personlighet. Tenk at en hund som hele sitt liv BARE opplevde utrygghet, lidelse og smerte, klarer å vise en slik kjærlighet og takknemlighet nå når han har blitt reddet. Han er den første som våkner om morgenen, alltid med en logrende hale og flagrende ører, og han er den som kommer for å gi små nusser og kjærlighet jevnlig gjennom hele dagen. Ikke bare til meg, men til alle. For Sprocket viser kjærlighet til alle; de andre hundene, hjelperne på gården og alle som kommer på besøk.

Du led i årevis Sprocket, men nå er du trygg og fremtiden den skal bli så fin som jeg kan klare å gjøre den for deg. For ingen fortjener det mer enn du! Du har enda to operasjoner igjen, samt opptrening etter hofteoperasjonen, men for en fighter som deg kommer dette til å gå som en lek.

For å lese mer om Sprocket, kan du trykke deg inn på presentasjonen hans: https://www.dorrisogrescuehundene.com/hundene-pa-garden/sprocket/

Følg oss gjerne på facebook: https://www.facebook.com/groups/DorrisRescue/


Månedlig bidrag til Sprocket

Blogglisten hits

Del dette innlegget: