Myte nr 1: “En bulldog synker som en stein”

Etter at jeg startet med å redde hunder, har jeg møtt mange “myter” …. Jeg tenkte at jeg skal skrive blogginnlegg om noen av dem, og den første myten jeg starter med er “En bulldog kan ikke svømme, de synker som steiner”

Som oss mennesker har også hunder ulike ferdigheter … Noen er flinke til å jakte, andre er flinke til å hoppe høyt eller til å vokte huset … men bulldogene, er det virkelig sant at de korte bena og den kompakte kroppen gjør at det ikke er mulig for dem å lære å svømme???

Si hei til Alfonso, en av de herlige rescuehundene jeg har her på gården. Alfonso reddet jeg når han var ca 3 uker, og den lille “ulykkesfuglen” slet med mye skader og sykdom, allerede i så ung alder. (For å lese mer om denne herlige gutten, klikk dere inn på presentasjonen hans; https://www.dorrisogrescuehundene.com/hundene-pa-garden/alfonso/

Et av Alfonsos store problemer var venstre skulder, han haltet slik at det nesten ikke var mulig for han å gå … og hva gjør man da? Når ingen medisiner virket sa veterinæren at Alfonso måtte starte SVØMMETRENING .. En kraftig plugg av en bulldog, med korte ben og kroppsfasong som en ballong!  Og Alfonso har gjort alle myter og fordommer til skamme; etter å ha tatt sine første svømmetak med redningsvest tilpasset kroppsfasongen til en bulldog, svømte snart gutten uten redningsvest, med en teknikk som gjorde at jeg stod ved bassengkanten og jublet av glede og klappet i hendene! Alfonso er en utmerket svømmer – riktignok er han ikke blant de raskeste når han løper, eller når han beveger seg generelt, men i vannet har han full kontroll! Gårdens hjelper, Leo, svømmetrener med Alfonso hver eneste dag, og treningen har gitt enorme resultat, også på Alfonsos kroppsfasong!

Og skulderen? Den er blitt helt bra!!!! Nå kan Alfonso gå tur på flere km (i sakte tempo riktignok….), så svømmetreningen han gjennomfører daglig har gjort underverker. 

Og nå er det lille Yatzys tur til å vise at bulldoger kan svømme … denne lille jenta er 8 uker og har allerede startet svømmetrening. Med Leos (gårdens frivillige hjelper) trygge armer rundt seg selvfølgelig, men om ikke mange ukene legger jeg nok ut en ny video av lille Yatzy som svømmer som en “propell”.

Blogglisten hits

Del dette innlegget:

Hva om ….

Hva om du i mange år var sperret inne … på et rom, uten mulighet til å låse opp døren og gå ut. Dag etter dag, uke etter uke, mnd etter mnd, år etter år. Et liv innesperret, uten mulighet for å gå ut, uten mulighet til å se solen eller bevege deg.

Hva om du i alle disse årene aldri visste når neste måltid kom, eller hva du ble servert …. Et liv hvor du sultet slik at kroppen ikke utviklet seg slik den skulle, hvor hverken muskler eller skjelett fikk den næringen den trengte for å vokse. Et liv med konstant sult, og tørst – for heller ikke vann fikk du daglig.

Hva om du så vennene dine bli syke, dø …. hvor du i rommet du var innesperret i opplevde å se vennene dine dø og råtne, uten at noen brydde seg. Hvor en etter en “forsvant” fordi sult, tørst og sykdom tok livet av en etter en.

Hva om dette var livet ditt – det eneste livet du kjente til. HVA OM DETTE IKKE ER EN OPPDIKTET HISTORIE, MEN VIRKELIGHETEN … For det er det … Dette er virkeligheten til Sprocket, Fiona og Kara som jeg reddet. Når de endelig ble reddet, var de 74 hunder innesperret på et rom hos en psykisk syk person …. her hadde de levd i årevis, omgitt av sin egen avføring og urin, med døde hunder liggende og råtne sammen med dem. Jeg fikk reddet ut 9, men 6 av dem døde – de var for svake, for syke til å klare kampen.

Kjære Sprocket, Fiona og Kara lever nå lykkelige liv hos meg, i går fikk de sine etterlengtede tannoperasjoner, siden tennene var fulle av infeksjoner osv etter et liv i  vanskjøtsel og med dårlig mat og pleie. Sprocket fikk i går hofteoperasjon, for han har levd i årevis med en brukket hofte …. Og vet dere hva??? Disse tre hundene er så uendelig TAKKNEMLIGE, aldri har jeg mødt hunder som har smeltet hjertet mitt mer, som viser en større takknemlighet for å bli reddet.

Jeg kunne ikke redde dem alle, 6 mistet jeg på vegen, men de 3 som overlevde er et MIRAKEL – et mirakel som gjør at jeg aldri kan gi opp håpet om at det umulige ER mulig! Når jeg reddet dem måtte de alle legges inn til døgnovervåkning på dyresykehus, med intravenøs behandling. Ingen trodde de ville overleve, men det gjorde de!

Sprocket når jeg reddet han
Sprocket etter å ha overlevd dødelig parvo
Sprocket nå


Gave til Dorris & rescuehundene

Blogglisten hits

Del dette innlegget:

Første blogginnlegg, velkommen

Hei!

Tusen takk for at du klikket deg inn her på denne bloggen. Bloggen kommen til å handle om hverdagen til meg og hundene jeg redder, her i Spania. Du vil få følge oss gjennom både opp- og nedturer, gjennom sorger og gleder … For livet med å redde mishandlede, syke og forlatte hunder inneholder både latter og tårer, hvor jubel og nederlag ofte går hånd i hånd. 

Jeg vil dele av hvordan det er å redde hunder; dere vil få følge oss gjennom alt som skjer. Jeg pynter ikke på sannheten, men jeg vil gi et så ærlig bilde som mulig på hvordan det er å ha et hjerte som banker for hjemløse og mishandlede hunder. Du vil bli godt kjent med både meg og hundene – forhåpentligvis vil du se hvor fantastiske disse hundene er, og du vil føle at du kjenner både meg og dem.

Jeg har også ei facebookgruppe, som jeg har drevet i ett år nå, med verdens mest fantastiske “heiagjeng” som heier på meg, hundene og det arbeidet jeg gjør. Følg oss gjerne der også; https://www.facebook.com/groups/DorrisRescue/

Jeg har aldri skrevet blogg før, men denne bloggen kommer til å utfylle facebookgruppen, ved at jeg her kommer til å skrive lengre tekster enn hva jeg gjør på facebook, dere kommer til å få høre alle hundenes historier og jeg kommer til å forsøke å få folk til å forstå at det ER mulig å gjøre en forskjell, og at denne forskjellen betyr ALT for den hunden det gjelder.

Jeg vil forsøke å skrive minst et blogginnlegg til dagen, og lurer du på noe er du selvfølgelig velkommen til å ta kontakt med meg. Mitt fokus både på facebookgruppen og her, er å formidle hverdagen og rescuejobben på en ærlig og åpen måte.

Jeg gleder meg til å starte på denne “bloggreisen” – Jeg håper du vil følge meg på vegen, jeg vil gjøre mitt beste for at du skal trives her inne 🙂 Informasjon om alle hundene, hvordan arbeidet organiseres, hvem jeg er osv, finner du under “fanene” øverst. Velkommen skal du være!


Besøket vårt Mille som har lagt seg godt til rette i senga sammen med valpen Yatzy.



Gave til Dorris & rescuehundene

Blogglisten hits

Del dette innlegget: