Hvil i fred, kjære Kara

Kara noen dager etter tannoperasjon og steriliering

Kjære kjære Kara – her på  bildet ligger du på strikketøyet mitt, det er noen dager etter at du har blitt sterilisert og har operert tennene, og alt gikk så fint med deg …. Den siste uken var så utrolig fin; du fikk tillit til oss mennesker, du koste deg sammen med oss og for første gang siden jeg reddet deg kom du frivillig og la deg i fanget.

Jeg husker så godt når jeg reddet deg, det er ikke mange månedene siden, og du var så tynn, så svak, og så livredd ….. Du var vettskremt, for alt du hadde opplevd i ditt liv hadde bare vært ondskap. Du hadde levd hos en mentalt syk person som i årevis hadde 74 hunder innestengt på et rom, hvor dere led den grusomste skjebne. Når jeg fikk reddet 9 av dere ut, var jeg så glad for at du fikk med deg alle 4 babyene dine. For jeg så hvilken fantastisk mor du var Kara, du passet så godt på dine kjære små. Dessverre var de syke, og en etter en døde de av parvo. Det var hjerteskjærende – selv om vi tok dem til dyrlege, var ikke de små livene til å redde.

Det var så vondt å se deg miste barna dine, og traumene dine ble bare enda større etter denne tragedien. Dag etter dag, uke etter uke, prøvde vi å vinne din tillit, og antall timer som ble brukt for å forsøke å få deg trygg på oss, er flere hundre … Det eneste vi ønsket var at du skulle bli trygg, få det godt, bli lykkelig. Og sakte, veldig sakte, kom fremskrittene. Og etter operasjonene dine, når du kom tilbake fra veterinæren, hadde vi ei fantastisk uke sammen hvor du virkelig blomstret. De siste dagene, jeg er sikker på at du var lykkelig Kara. For første og eneste gang i livet var du lykkelig. Der du lå i senga med meg og koste, der du med logrende hale kom hoppende opp i fanget mitt og slikket meg på haka og ville ha kos.

I går kveld falt du død om, uten forvarsel, helt plutselig. Ingen forstod hva som skjedd, alle de andre hundene stilte seg rundt deg og forsøkte å snuse på deg .. og jeg og Leo, vi stod som lamslåtte og kunne ikke tro hva som skjedde. Minuttet før var du lys levende, livlig og glad – og pluttselig, lå du død foran oss! 

Kjære kjære Kara, jeg har ikke ord for hvor vondt dette er, hvor uforståelig og meningsløst det virker. Du som endelig skulle få leve et godt liv, du som endelig skulle få oppleve hvordan det var å LEVE. Du ble revet bort fra oss, du er sammen med dine 4 babyer nå – og den eneste trøsten min er at du i hvertfall fikk noen lykkelige dager før ditt liv så altfor brått tok slutt.

På facebookgruppen min finner dere mange bilder og videoer av Kara; https://www.facebook.com/groups/DorrisRescue/

Hvil i fred kjære engel, du vil aldri bli glemt!


Gave til Dorris og rescuehundene

Blogglisten hits

Del dette innlegget:

Vil du komme hit og hjelpe oss?

Du som leser dette har kanskje alltid hatt en liten drøm om å en eller annen gang i løpet av livet jobbe som frivillig, gjerne med å hjelpe hunder som har blitt mishandlet, forlatt av sine eiere eller kastet i søpla for å dø? Ofte går vi mennesker gjennom livet med drømmer vi aldri realiserer, fordi det alltid er noe annet som må gjøres først, fordi tidspunktet aldri er riktig, fordi, fordi, fordi …. Og plutselig er vi blitt gamle, og drømmene – de forble drømmer – de ble aldri realisert.

Flaskemaing er en av oppgavene en frivillig ofte blir en del av

Kanskje du akkurat nå tenker; “jeg skulle ønske jeg kunne reise til Spania som frivillig og hjelpe disse fantastiske rescuehundene et par uker”

Dersom du har en drøm, eller et ønske, om å gjøre noe for hunder som lider, skal du vite at her vil din hjelp bli uendelig verdsatt!!! ved å være her og jobbe som frivillig noen uker, vil du få sett hvordan virkeligheten for hunder er her i Spania, både på godt og vondt! Du vil få møte hunder som har vært uønsket, som har blitt mishandlet på groveste vis, som er blitt kastet som søppel – etterlatt for å dø!!! MEN, du vil også se hvordan disse hundene viser deg større kjærlighet enn du noen gang tidligere har opplevd, hvordan de takker deg for at du gir dem en ny sjanse, hvordan de fyller ditt hjerte med kjærlighet på en måte du ALDRI kommer til å glemme!

Her er nettopp et nytt valpekull blitt reddet fra døden, du som frivillig vil kanskje oppleve å være med på slike redningsaksjoner

Vi er bare 2 personer her på gården nå, jeg og Leo (som også er frivillig hjelper), og tida strekker ikke til. Vi har pr nå 11 hunder, og mange av disse hundene har spesielle behov og krever mye arbeid, på grunn av livet de har levd. Mye tid går også med til medisinering, sårstell, trening i tillit, lek osv …   I tillegg til dette går det rundt 3-4 timer til dagen til renhold/plukking av bæsj/skrubbe stallboksene hundene sover i om natta/spyling osv, slik at hundene og oss selv skal kunne leve i rene og hygieniske omgivelser. Dette er også ekstremt viktig for å unngå lopper, flått, diverse insekter som kan spre smitte osv. Men, igjen – arbeidet er for omfattende til at to personer i lengden kan klare alt alene.

Denne lille valpen ble sammen med flere andre kastet i en søppelpose inn på en forlatt gård, for å dø …. “En helt vanlig dag” her i Spania og du som frivillig hjelper må være forberedte på å med egne øyne se slike grusomheter

Har du et ønske, en liten drøm, om å vie litt av din tid til å hjelpe hunder, er kanskje dette det riktige stedet å starte? Ikke la det bli med drømmen, gjør drømmen om til virkelighet – send meg en pm om du tror at dette kan være noe for deg. Arbeidet her er varierende, alt fra flaskemating av valper til bytting av bandasjer, maling av stallbokser, gå turer med hundene, leke med dem osv. 

Ved å lese dette innlegget får du mer detaljert informasjon om hva det vil si å være frivillig hjelper her på gården; https://www.dorrisogrescuehundene.com/vil-du-hjelpe-pa-garden/


Donasjon til Dorris & rescuehundene

Blogglisten hits

Del dette innlegget:

Kastet hardt i containerveggen for å dø!

Av alle “redningsaksjoner”  jeg har vært med på, er historien om denne lille gutten en av de sterkeste. For måten disse hundene ble forsøkt drept på er ikke annet enn ren ondskap, det er hjerteskjærende! Jeg hadde ikke publisert denne historien om det ikke hadde vært for at den endte GODT, for sjansene for å redde denne lille valpen var lik null. Gjør dere klare til å høre historien om lille Mirakel! Verdens fineste Mirakel…

Før du starter å lese, trykk på denne linken; https://www.facebook.com/510186019160742/videos/878460032333337/?fref=gs&dti=2096668323930906&hc_location=group

Her ser du en video av en liten valp som skriker sine såreste skrik, han skriker for sitt liv i en intens dødskamp. Han og hans 3 brødre har blitt kastet HARDT I EN CONTAINERVEGG, for å dø!!! Hans ene bror døde, hjernen ble knust. En av de andre skadet hofta, en kom uskadd fra det – så er det den lille stakkaren du hører skrike så sårt – han har fått en alvorlig hjerneskade, en hjerneskade så omfattende at det er uvisst om han kan klare å overleve.

Videoen ble til sammen spredt 57 000 (!!!) ganger på internet, men ikke en eneste person sa ja til å forsøke å redde dem. Ikke – en – eneste – av – 57 – tusen!!! Jeg så videoen og jeg klarte ikke å la være å bry meg, jeg klarte ikke å bare se på at disse tre døde. Jeg VISSTE at sjanen for å klare å redde den med hjerneskade var liten, men jeg MÅTTE bare forsøke! Jeg bor 150 mil fra der hvor disse 3 ble funnet, uten bil eller bilsertifikat, men jeg måtte bare forsøke… Der alle andre snur ryggen til, der alle andre sier “dette går ikke”, der forsøker jeg, for jeg vil ikke gi opp uten å i det minste forsøke.

“Hvis han overlever må han få hete Mirakel” var det ei som skrev til meg. Og det var nettopp dette navnet han fikk “Lille Mirkel”. Jeg fikk reddet han hit til gården, skaden på hjernen var så stor at han i starten både var helt blind og døv, han hadde ikke motorikk, kunne ikke gå osv. Han måtte nesten daglig behandles av veterinær, kostnadene med denne lille engelen var enorme, og ikke mange hadde tro på at han han ville overleve.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg fikk høre “det beste for denne valpen er at den blir avlivet og får slippe å lide”, men jeg visste at dette ikke var riktig. For lille Mirakel kom seg sakte, gradvis, dag for dag …. Etterhvert begynte synet å komme litt, hørselen kom snikende, og den lille kroppen som i starten ikke klarte å gå 2 skritt uten å falle, begynte etter noen uker å marsjere som en soldat” …. du kunne se hvordan han konsentrerte seg for  gå uten å falle, og med enorme resultat! Noen måneder senere LØP han, som en vind, raskere enn alle de andre hundene.

Lille Mirakels hjerneskade ble mindre og mindre synlig. Gutten var glad, ja jeg vil si at han var lykkelig.. Han lekte med de andre rescuehundene her på gården, han koste seg, spiste og han STRÅLTE. Valpen som alle trodde skulle dø, ble til den vakreste prins. På videoen under ser dere at Dorris ble reservemammaen til Mirakel og brødrene. Hun tok dem til seg som sine egne valper og jeg tror ikke at Mirakel ville ha overlevd uten denne morskjærligheten. 

Lille Mirakel ligger her så svak og dårlig, det er uvisst om han kommer til å overleve

Eventyret om lille Mirakel endte godt. Han er nå en stor og flott hund som har reist til sitt 4ever hjem i Norge, hvor han bor sammen med en fantastisk familie og deres 3 hunder. Hjerneskaden vil han alltid ha, men han både ser, hører og skaden er ikke større enn at han kan leve et langt og lykkelig liv, selv om han har dette lille handicap.

De sa at det ikke var mulig å redde han, men de tok feil … MIRAKLER er mulige, og de skjer oftere enn folk tror. Vi må bare ikke gi opp! Ofte kan noe se håpløst ut, men gjør vi vårt beste, kan resultatene bli fantastiske. Dette er Lille Mirakel et levende bevis på!!!

Ønsker du å støtte mitt arbeide slik at jeg kan redde flere hunder, blir jeg uendelig takknemlig for donasjoner. For det er mangel på økonomiske midler som gjør at arbeidet ofte stopper opp, at jeg må si nei til å redde hunder som virkelig behøver det.

Donasjon til Dorris & rescuehundene

Blogglisten hits

Del dette innlegget: