Dorris & Rescuehundene

Prinsesse Bastian kaller vi han – denne fantastiske og nydelige gutten som elsker å sove i prinsesseseng og som har et morsinstinkt ingen hanhund i verden har maken til. Navnet “prinsesse Bastian” høres kanskje merkelig ut, siden Bastian er en gutt, men alle som møter han er enige om at “jo, det er ingen tvil, dette er en ordentlig prinsesse”.

• 

Bastian er en veldig spesiell gutt, og han ser uendelig snill og god ut. Det lyser kjærlighet ut av øynene hans. Har du sett filmen “The Neverending Story”??? Mange har sagt at Bastian ligner dragen i filmen, og det er sant , både av utseende og i gemytt.

• 

• 

Bastian reddet jeg når han var bare et par uker gammel, han skulle dø fordi mammaen ikke hadde melk til valpene og eieren ikke orket bryet med å fø opp valper ved å flaskemate dem. Bastianer nå litt over ett år, og mest sannsynlig er han enten ren pitbull eller blanding av pitbull og amstaff. Når Bastian først kom til meg var han rosa på snuten, med bare noen svarte prikker, mens nå er nesen hans blitt nesten helt svart

Bastian er enda som en liten valp og det tror jeg han kommer til å være for alltid; han leker og er nysgjerrig, han beveger seg som en valp med sine klumsete bevegelser og hele Bastians fremtoning minner om en glad og lykkelig valp. Ikke minst elsker Bastian å leke i søle …. åhhhh, når det regner og Bastian kan velte seg i gjørmehaugen og bli like svart som Lollipop, da nyter virkelig Bastian livet!

Det beste Bastian vet er nemlig søle og gjørme, og han er også svært glad i vann og er en utmerket svømmer.

Han er en herlig gutt og Bastian viser også stor kjærlighet for ALLE de andre rescuehundene her på gården, både valper og voksne. Han kommer godt overens med alle, både mennesker og dyr. Han er gårdens egen lille “lykkedrage”.

Bastian er svært “romantisk anlagt” og han har mange mange kjærester. Titt og ofte ser man Bastian forelsket, og ingen kan se så forelsket ut som Bastian …. Akkurat nå er han er forelsket i både Alfonso, Fiona og Dorris (pluss grisen Elvis), og det er så søtt når han sitter og ser på dem og man tydelig kan høre et “sukk” og han legger hodet på skrå og ser SÅÅÅÅ forelsket ut.

Bastians 6 på topp:
1. Søle og vann … å bade, rulle seg i gjørme, grave i jord – det er ren lykke for Bastian
2. Leke med ball: Dette kan han gjøre i timevis …. Han løper først, med Lollipop på slep … han tar ballen, deretter gir han den ofte til Lollipop
3. Svømming: Bastian er en racer i bassenget
4. Romantikk … ingen hund i verden er mer romantisk enn Bastian og han har  alltid minst 3-4-5 kjærester …. ingen kan se mer forelsket ut enn Bastian
5. Valper …. åh som Bastian nyter å ligge i valpekassen sammen med valper jeg redder. Til å være gutt har han et morsinstinkt det neppe kan finnes maken til i hele verden
6. Ligge i prinsessesengen til Dorris …. ei fin rosa seng, hvor Bastian nyyyyyter livet

Dersom du ønsker å bli fadder til gårdens egen “lykkedrage” og dermed være med på å gi denne fantastiske gutten det han behøver for å leve et godt liv her på gården (mat, vaksiner, veterinærbehandling osv) vil du få en personlig videohilsen fra han tilsendt på mail eller messenger, hvor prinsesse Bastian takker deg for at du ønsker å bidra til at han både nå og i fremtiden kan “leve lykkelig alle sine dager”

Månedlig bidrag til Bastian

På fredag la jeg ut et innlegg om en jakthund som blir skutt i dag, dersom jeg ikke redder den. Innlegget kan leses her: https://www.dorrisogrescuehundene.com/2018/09/14/han-dor-pa-sondag-pa-grunn-av-meg/

Innlegget skapte stort engasjement og det ble samlet inn penger slik at jeg skulle kunne redde denne lille “tassen”. Jeg ringte eieren og sa “Du kan komme tilbake med han, han skal få et liv her på gården sammen med meg og de andre rescuehundene”. Han svarte at han skulle komme i løpet av helga. Deretter hørte jeg ikke noe mer – og jeg kjente at redselen begynte å komme… For hva om han skjøt hunden så fort han kom hjem? Hva om han slapp den ut av bilen i fart, slik så mange mange andre gjør her nede. Hva om ….. HVA OM; jeg har tusen “hva om” tanker i hodet nå. Jeg har igjen ringt han, men uten at han tok telefonen. “hva om han ikke svarte fordi hunden allerede er død”?

Akkurat nå, mens jeg sitter her og skriver dette innlegget, fikk jeg en sms hvor det stod “Jeg kommer med hunden i kveld klokken 18.00”, men kan jeg stole på det? Jeg har tusen “hva om” tanker i hodet nå, men jeg håper dette bare er min egen redsel og at redselen er ubegrunnet.

Men jeg vet så godt – ut fra tidligere erfaring, at man aldri kan stole på noe før hunden er trygt i hus. Jeg har tidligere kjempet for å redde hunder, men uten å ha klart det. Det er flere historier jeg husker så altfor godt. I fjor høst fikk jeg en melding på messenger med en link til et innlegg som var postet i ei “hunderedningsgruppe” her i Spania. Noen hadde funnet ei drektig tispe, nesten fødeklar, bundet med alle fire beina til et rekkverk på universitetet i Murcia. Bundet slik at bena var strukket fra hverandre så langt som overhode mulig, bundet på en måte som var ren tortur. De som hadde funnet henne hadde ikke selv gjort noe for å hjelpe, bare tatt bildet og postet det i facebookgruppen for å søke etter noen som kunne redde henne. Jeg ble spurt om å redde denne hunden, og jeg svarte “om noen kan hente den, er den velkommen hit”. For jeg har ikke selv bil eller førerkort, så transporthjelp var jeg avhengig av for å kunne redde henne. Det tok litt tid før noen klarte å få tak i noen som var villig til å dra til universitetet og hente henne for meg, og når de kom dit – VAR HUN BORTE! Det ble lett og lett, men ingen fant henne …. hva som skjedde med henne vet ingen. Var det noen andre som reddet henne? Ble hun torturert ihjel? Slapp noen henne løs?

Dette er bare en av uendelig mange historier jeg har opplevd. Følger du oss her på bloggen vil du får høre flere – og heldigvis har de fleste en lykkelig slutt.

Og nå krysser vi fingrene for at klokka 18.00 i dag har jeg et nytt familiemedlem her på gården; En hund som ikke er blitt skutt, men som skal få leve her sammen med meg og de andre rescuehundene.

Denne bloggen kommer til å handle om hverdagen vår her på gården, om hundene jeg redder og om våre opp- og nedturer. Jeg kommer også til å dele historier fra mitt rescuearbeide og dere vil bli kjent med oss på en ærlig måte, både på godt og vondt.
Men siden dette er en ny blogg og mange av dere ikke “kjenner oss” vil jeg hver dag nå fremover presentere en og en av rescuehundene som lever her sammen med meg. Og den jeg starter med er Lollipop!

Lollipop er den av hundene her på gården som har vært her lengste. Jeg fant henne KASTET I GRØFTA,  bare noen dager gammel. Hun var da veldig syk med høy feber og hennes bittelille kropp var full av infeksjoner. Jeg var lenge i tvil om hun kom til å klare seg og jeg husker at jeg hver morgen var redd for at hun i løpet av natta hadde dødd. De første ukene var svært usikre, men etterhvert som feberen og infeksjonen gikk ned, steg håpet om at denne vakre lille jenta skulle overleve. Jeg flaskematet henne hver 2 time døgnet rundt og nesten daglig var jeg hos veterinæren med henne for injeksjoner.

Lollipoper nå litt over ett år og selv om hun enda er ung er hun en fantastisk “storesøster” for alle de små valpene (og også de voksne hundene på gården) jeg har reddet. Hun er veldig rolig og klok, hun lyser av kjærlighet og hun er den som passer på at både mennesker og hunder har det bra.

Lollipop er enten ren pitbull eller pitbullmix, dette gjør at hun ikke kunne  (eller kan) adopteres til Norge, pga raseforbudet. Lollipop kommer pga dette til å leve livet sitt her på gården sammen med meg og de andre rescuehundene jeg redder.

Lollipop er ei jente som nyyyyyyyter livet, hun er klok og uendelig vakker. Mange ganger har jeg hørt folk si “åh så vakker Lollipop er, hun ligner en svart  panter”. Lollipop trives aller aller best når hun kan ligge i sofaen eller i senga mi, da nyter hun virkelig livet Hun er veldig veldig rolig og kjærlig – en fantastisk hund som alle forelsker seg i. Hun er også veldig tålmodig og flink med babyer og små barn. Og ALLE som besøker oss her på gården forelsker seg i henne. Jeg tror hun er den av hundene folk oftest spør om det er mulig å adoptere, og titt og ofte sier folk “Hadde pitbull vært lovlig i Norge hadde Lollipop blitt med meg hjem”.

• 

Lollipos 6 på topp:

1. Hvile på den deilige, myke sofaen, gjerne tett inntil deg
2. Sove i senga … åhhhhhh da er Lolliop lykkelig. Helst vil hun sove til klokka tolv neste dag, for Lollipop er absolutt ikke ei jente som står opp før hun må 
3. Bastian – hennes “lillebror” selv om de ikke er søsken, hun forguder han
4. Valper – Lollipop er ei veldig flink reservemamma til valper som blir reddet
5. Enda mer hvile …. Som Dorris vet denne jenta å nyyyyyyte livet og ikke anstrenge seg for mye
6. Besøk! Lollipop er alltid den som først tar imot alle nye gjester og hjelpere på gården, og alle forelsket seg alltid i henne fordi hun har slik en mild og kjærlig utstråling

Og hysj, ikke si det til noen, men Lollipop har en STOR redsel og fobi, nemlig medisiner og antibiotika. En gang for lenge siden (over et halvt år siden) forsøkte jeg å gjemme en antibiotikatablett i en pølsebit (fordi det er omtrent umulig å få i henne medisiner), dette oppdaget hun, og fremdeles tror hun at hver eneste gang jeg skal gi henne noe godt, har jeg gjemt medisiner inni godbiten. Så Lollipop er den eneste her på gården som takker nei til både pølser, tørkede leverbiter og alt annet av godbiter.

Dersom du ønsker å bli fadder til verdens vakreste og snilleste pitbull, og dermed være med på å gi denne fantastiske sorte panteren det hun behøver for å leve et godt liv her på gården (mat, vaksiner, veterinærbehandling osv) vil du få en personlig videohilsen fra henne, tilsendt på messenger eller mail. 

Månedlig bidrag til Lollipop