Før jeg flyttet hit til Spania var jeg lykkelig uvitende om de mange mange triste hundeskjebner her nede. Jeg kom fra lille Norge, hvor vi bare unntaksvis hører om tortur og grov mishandling av hunder. Dette betyr ikke at det ikke finnes hunder som blir torturert og behandlet dårlig i Norge, men omfanget er langtfra like stort som her i Spania.
Og kommer det frem at en person i Norge har torturert hunden sin ihjel, er engasjementet så stort at personen risikere å motta både drapstrusler og bli utsatt for vold. Mens her i Spania – her torturerer folk ihjel jakthundene sine, henger dem opp i trær hvor de kveles og dør, knekker bena deres og stikker ut øynene på dem – og ikke et øyelokk blir hevet. Å pine ihjel en “ubrukelig jakthund” er “sosialt akseptert” i mange jakthundmiljøet her og tusenvis av hunder opplever å bli pint ihjel, på de mest grusomme måter.
For å forstå litt av hvordan det er å være jakthund i Spania, les gjerne denne artikkelen: https://news.nationalgeographic.com/2016/10/spanish-galgo-hunting-dog-killing-welfare/
Her står det blant annet “After one or two hunting seasons, galgos who don’t measure up are killed—as many as 100,000 every year” …. hundre tusen, et antall som er så ufattelig stort at det omtrent er umulig å forestille seg det.
Jeg som elsker hunder, kan ikke forstå at det er mulig, at folk klarer å torturere sine egne hunder, at mange tusen gjør det – hvert eneste år. Den ene som kommer hit i morgen er bare en av mange tusen, men for denne ene betyr det å bli reddet ALT! Så snart den er her på gården skal jeg legge ut bilder av han, skrive et blogginnlegg hvor dere får se denne ene; han som representerer livet til så mange – en uønsket jakthund, som ikke har livets rett.
Dette er ikke første gang jeg redder “en ubrukelig jakthund”. Se på disse bildene, se på det triste blikket og den avmagrede og syke kroppen…
Jeg fant henne kollapset i vegbanen, så mager og dehydrert at hun nesten ikke pustet. En jakthund forlatt av sin eier, en jakthund som ikke lenger var ønsket. Når jeg reddet henne var det nesten ikke liv i henne, jeg trodde ikke hun kom til å overleve. Men Det gjorde hun; Jeg kalte henne Summer, ei vakker og kjærlig jente, den mest fantastiske hund dere kan tenke dere, ei jente som BARE er snill, kjærlig og god. Etter flere måneder på gården hos meg, ble hun klar for adopsjon til Norge. Hun ble reddet i siste sekund, dyrlegen sa at om jeg ikke hadde reddet henne denne dagen, hadde hun mest sannsynlig ikke overlevd til dagen etter. For her jeg bor er det varmt, og lite vann å finne – hunder tørster ihjel, de dør som fluer på grunn av mangel på vann. Hun var heldig som akkurat denne dagen var på samme sted som jeg kom forbi, slik at jeg fant henne og fikk fraktet henne til veterinær for behandling.
Mitt ønske og det jeg “kjemper for” er at flere skal få vite om hvordan tilstanden til mange mange hunder her i Spania er (og også i mange andre land). Jeg klarer ikke å bare lukke øynene fordi “det er for grusomt å se på”. Altfor mange snur ryggen til, sier at de ikke kan gjøre noe for å hjelpe – Men jo, vi kan alle gjøre LITT, dersom vi ønsker å hjelpe …. for å hjelpe litt, enten ved å spre informasjon, donere noen kroner til noen som jobber for å bedre livene til mishandlede hunder, ofre noen uker på å hjelpe til på et av de mange mange rescuesenter som redder hunder verden over, sende gamle leker, senger og hundeutstyr du ikke lenger har bruk for, til hunder som bor på rescuesentere eller sheltere – er hjelp som er med på å redde liv.
Se på vakre Summer …. Hun fikk livet i gave, en ny sjanse i livet. I morgen kommer en ny liten “tass” hit som er like heldig. Han er en av de få som blir reddet, men jeg håper du som leser dette innlegget får lyst til å være med på å hjelpe flere til en ny sjanse i livet. For sammen kan vi redde liv, og nettopp dette gjør rescuearbeid til noe jeg ikke klarer å lukke øynene for.
Del gjerne dette innlegget, tusen takk
